Forskning på lungekreft er den store taperen

De siste tre årene har brystkreft vært den store vinneren i tildeling av forskningsstøtte fra Kreftforeningen, og har mottatt om lag fire ganger så mye som prosjekter på lungekreft.

Årets tildeling av forskningspenger fra Kreftforeningen omfatter nesten 174 millioner kroner, som er fordelt til i alt 26 ulike forskningsprosjekter. 

Blant de 19 prosjektene er det flest prosjekter på brystkreft, seks i alt. Ingen forskere innen lungekreft eller prostatakreft fikk støtte i årets tildeling.

110 versus 25 millioner
Dagens Medisin har gjennomgått tildelingene de siste tre årene. Samlet sett har brystkreft får mest penger, med cirka 110 millioner kroner, fulgt av drøyt 100 millioner til sykdommer i blod- og lymfesystemet, som leukemi og lymfekreft. Mage- og tarmkreft har fått cirka 93 millioner totalt siden 2015.

Prostatakreft ligger langt under, med drøyt 30 millioner, mens lungekreft er den store taperen blant de hyppigst forekommende kreftformene i Norge, med bare noe over 25 millioner kroner i forskningsstøtte.

Tilbakevende problemstilling
Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, sier at problemstillingen er kjent.

– Dette er en aktuell og tilbakevende problemstilling som vi løpende diskuterer. Det er utfordrende å utvikle vår satsing slik at den både sikrer kvalitet på forskningen og midler til forskning ut fra behov. Vår tildeling er basert på konkurranse blant innsendte søknader, og da vil det variere litt hvilke miljøer som har høyt nivå på forskningen og som har prosjekter de kan søke midler til. Søknadene til Kreftforeningen blir vurdert av internasjonale fagfeller. Brystkreft-miljøet i Norge har stor forskning og høy kvalitet på arbeidet sitt og når derfor høyt opp når midlene skal tildeles, sier Ole Alexander Opdalshei til Dagens Medisin.

Han legger til:

– Det kan lett bli en skjevhet. Norge har utvilsomt veldig gode forskningsmiljøer innen brystkreft, som trekker ganske mye penger fordi de er dyktige. Det vi løpende diskuterer er hvordan vi kan sikre forskning på områder som vi vet er viktige for kreftpasienter, men som ikke kommer opp i en åpen konkurranse.

Inntekter fra Rosa-sløyfe-aksjonen på brystkreft har ifølge Opdalshei noen ganger inngått den åpne i tildelingen av forskningsmidler øremerket brystkreftprosjekter, andre år har det vært egen utlysninger.

Konkurrerer ikke på tvers
Han viser til at Kreftforeningen har ulike kategorier i konkurransen om forskningsstøtte: Klinisk forskning, basalforskning, translasjonsforskning, epidemiologisk forskning og helsetjenesteforskning.

– Mens søknadene tidligere ble de vurdert i to runder, først innen hver gruppe, som for eksempel klinisk forskning og basalforskning – og så en felles vurdering. Nå konkurrerer søknadene bare innbyrdes i hver gruppe og ikke på tvers. Og de to siste årene har alle søknadene også blitt fagfellevurdert av bare forskere utenfor Norge, forteller Opdalshei.

– Ville det hjulpet å oppmuntre forskningsmiljøene innen lungekreft spesielt til å søke om midler?

– Det vet jeg ikke. De siste årene har det vært en økt satsing på lungekreft-forskning fra klinikken, og flere som ønsker å gjøre forskning på denne krefttypen. Tidligere har Kreftforeningen hatt strategiske satsinger, som i 2011 og 2012, hvor vi ga midler til forskning på kreftdiagnoser med dårlig prognose, for blant annet å kunne løfte lungekreft. Vi har også hatt egen satsing på senskader etter kreft.

Grunnforskning viktig
Opdalshei understreker at Kreftforeningen gjerne bidrar til å løfte frem områder hvor det trengs mer forskning.

– Kreftforeningen vil gjerne være med på å bidra til å bygge opp forskningsmiljøer på de områdene innen kreft som det i dag ikke forskes så mye på ut fra behov for mer forskning. Men det er viktig at vi tenker flere sammen, for eksempel at vi kan samarbeide mer med helseforetakene om kreftforskning. Vi er inne på kjernen av forskningspolitikk og forskningsstrategi. Vi ønsker selvfølgelig at gode forskere på for eksempel lungekreft-feltet også skal få midler, men vi må sammen med andre aktører tenke mer på hvordan vi skal få det til.

Opdalshei understreker også betydningen av grunnforskning (basalforskning) for alle kreftformer, deriblant lungekreft.

– En god del av basalforskning kan jo ikke kobles opp direkte til diagnose. For eksempel har basalforskning på immunterapi fått store konsekvenser for lungekreft, så det er et godt eksempel på betydning av grunnforskning.