Da Spekter ble slått knockout

KOMMENTAR: Legeforeningens seier over Spekter i Arbeidsretten kom like overraskende som når en bokser ligger nede for telling – og så plutselig gir motparten det avgjørende slaget.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

timer etter at en omfattende og mangefasettert dom finner sted, bør man være varsom med å trekke bastante konklusjoner av hvilke følger den vil få.
Dommen er også fattet med dissens (fire mot tre dommere). To av de tre nøytrale dommerne i Arbeidsretten var på Akademikerne helse/Legeforeningen sin side, mens den tredje mente Spekter burde ha vunnet frem.

Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin

I SKRIVENDE stund er «overraskende», «sjokkerende» – ja, nærmest «vantro» – uttrykk som synes dekkende for utfallet av denne dramatiske striden i Arbeidsretten.

Det mener også både representanter fra Legeforeningen og Spekter, selv om begge parter offisielt snakker om at man «tar dommen til etterretning» - slik jo frasene etter domsavsigelser ofte lyder.
 
Én ting synes dog sikkert: Arbeidsrettens leder, Jakob Wahl, og rettens nestleder, Tron Løkken Sundet, er to modige menn.

DE har satt all sin faglighet og juridiske tyngde inn på at Rikslønnsnemndas kjennelse var ugyldig.
De sender nå saken tilbake til nemnda for ny behandling. Dette skjer altså etter at Arbeidsdepartementet grep inn i saken med et brev hvor man la svært mye prestisje inn på at Rikslønnsnemnda hadde kompetanse til å avgjøre striden mellom partene.
Det er dette Wahl og Løkken Sundet, sammen med de to oppnevnte dommerne fra Akademikerne helse/Legeforeningen, nå har tilbakevist.

SÅNN sett vil 6. november 2017 bli en viktig dag både for jurister og forskere. Vi snakker trolig om en merkedag for Rikslønnsnemda, norsk arbeidsrett og forholdet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverforeninger i norsk arbeidsliv.
Som begge parter har forsøkt å prosedere på – og bruke som ett og samme trumfkort – i retten: Saken handler om «den norske modellen».
For oss som fulgte saken i Arbeidsretten, hadde Akademikerne helse og Spekter så ulike strategier som man nærmest kan tenke seg. Saksøker – altså Legeforeningen – hadde all interesse av å vise frem saken med alle sine fasetter.

DERFOR innkalte man også en rekke vitner, både tidligere og nåværende jurister fra Legenes Hus og profilerte tillitsvalgte, som redegjorde for praksisendringer fra kollektive arbeidsplaner til mer individtilpasset arbeidstider.
Legene Christian Grimsgaard og Kristin Kornelia Utne fortalte om hvordan mangelen på medbestemmelse, og ikke minst om at et asymmetrisk maktforhold til egen ledelse har slått ut negativt i sykehusene.

SPILLET i retten var som en fotballkamp mellom to lag hvor det ene laget vil vise frem sine beste pasninger, tunneler og triks for publikum, mens motstanderen - Spekter - kun var på banen for en ting: å vinne.
Så mens Legeforeningens advokat Christopher Hansteen halte, lirket og nærmest dro i vitnene for å vise frem hvordan makten gradvis blir forskjøvet til fordel for arbeidsgiver, stilte Spekter-advokat Tarjei Torkildsen opp sitt forsvar uten tanke på underholdningsverdien.

DET var ingen spektakulære vitner eller ønske om utdyping fra vitner som ikke kunne brukes til annet enn å nå målet: å få saken avgjort – og vinne.  
Torkildsen forsøkte å vise til at saken aldri skulle vært reist for Arbeidsretten, at Rikslønnsnemda hadde fattet en korrekt avgjørelse og at Legeforeningen – litt tabloid sagt – hadde tatt saken for Arbeidsretten for å score politiske mål i offentligheten.

tilskuerplass stilte også Legeforeningen med hele sitt A-lag. Mens president Marit Hermansen deltok under hele rettssaken, var ikke Spekter-direktør Anne-Kari Bratten tilstede i det hele tatt. Symbolikken kan tolkes som følger: Vi har viktigere ting å drive med.
Under behandlingen i Arbeidsretten kunne man i pausene møte representanter fra Legeforeningen som ikke på fullt alvor trodde man kunne vinne frem mot Spekter. Man forventet et klart tap.

DA Spekter-advokaten i sin sluttprosedyre også krevde Legeforeningen for saksomkostninger – noe som er uvanlig i Arbeidsretten – ble det himlet med øynene på legenes side av lokalet.
Spekters offisielle poeng var at det ikke var dem, men staten, som burde ha blitt saksøkt. Legene opplevde det uansett mer som at arbeidsgiverforeningen Spekter skulle «vri kniven rundt» en siste gang – en demonstrasjon over at legene hadde kastet bort rettens tid.

I DAG kom altså dommen.
Og da snakker vi ikke lenger om en kamp på fotballbanen, men om en kamp i bokseringen.

SPEKTER ble truffet av noe hardt, og klarte ikke å dukke i tide. Allerede i morgen, tirsdag 7. november, skal de møte legene til samtaler om veien videre.
Da bør de være klare og tenke på hvordan man kan bli en bedre arbeidsgiver for landets sykehusleger. Som man sikkert ville sagt det i Spekter: Det er et lederansvar.

Powered by Labrador CMS