God folkehelse skapes ikke i helsevesenet
I all politikk betyr helse å bygge et samfunn hvor menneskene opplever gode liv, hvor de kan ta gode valg for eget liv og helse.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Helene Skovdahl (f.1990), lege og Ph.D.-stipendiat ved NTNU
DET ER MED vemod, ydmykhet og optimisme jeg innser at virkelig forebyggende medisin ikke utøves av meg eller mine kolleger i helsevesenet. Vi kan bare febrilsk forsøke å skvette vann på den brennende lunta som er pasientens gjenværende livstid. God helse bygges gjennom en god oppvekst, og den har vi – som leger – lite kontroll over.
Jeg valgte legeyrket fordi jeg var sikker på at det å skape bedre helse, utrydde sykdom og gi folk bedre liv, måtte være kjernen i legens arbeid.
ACE-STUDIEN. I medisinerstudiets siste år kom faget samfunnsmedisin. Flere vitenskapelige studier var kjernen, blant annet studien «Adverse childhood experiences» (ACE). Den viser at traumer i tidlig barndom legger grunnlaget for menneskets psykiske og fysiske helse. Gjennom utvikling av skadelig helseatferd øker risikoen for tidlig død og for kroniske sykdommer, som hjertesykdom, diabetes og kreft.
I helsevesenet antar vi at et godt liv betyr fravær av sykdom. Derfor behandler vi når sykdom oppstår, og vi ønsker å minimere risikofaktorer for fremtidig sykdom: Blir pasienten frisk eller unngår sykdom, har vedkommende et godt liv. I sommer jobbet jeg som fastlegevikar, og som mange erfarer, består allmennpraksis av mye vi feilaktig kaller forebyggende behandling. Blodtrykkskontroll, diabeteskontroll, INR-kontroll: Alle disse oppfølgingstimene har til hensikt å redusere pasientens tiårs-risiko for sykdom. Jeg kan forsøke å hjelpe pasienten til en bedre livsstil, men som ACE studien viser, er helseatferden i stor grad bestemt.
OMVENDT TENKING. Hva om vi tenkte omvendt? Et godt liv kan kanskje beskrives som når mennesket er fornøyd med egen tilværelse, mestrer utfordringene livet byr på – og har kontroll over sin egen skjebne. Med dette på plass vil mennesket kanskje være i stand til å ta naturlige gode og sunne valg for eget liv – som virkelig forebygger fremtidig sykdom.
Pappa er lærer på grunnskolen. Han jobber hver dag med å minimere 70 års risiko for sykdom. Lunta blir mindre antennelig når barnet blir et barn som mestrer, former og tror på seg selv.
GODE VALG. «Medicine is a social science, and politics is nothing but medicine at a larger scale», sa Rudolf Virchow (1821–1902), tysk lege og pioner innen patologi.
Alle institusjonene i samfunnet bygges med ultimat mål om at befolkningen skal leve gode liv. Helse, i dette perspektivet, skapes ikke alene i helsevesenet. Jeg kan skvette vann på den brennende lunta for at tiårs-risikoen kan bli lavere – men det er bedre om lunta er lengre i utgangspunktet.
Helse i all politikk betyr å bygge et samfunn hvor menneskene opplever gode liv – hvor de kan ta gode valg for eget liv og helse. Heldigvis har jeg mange gode kolleger også utenfor helsevesenet.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2017