Persontilpasset medisin er veien å gå

Kronikk: Marianne Synnes, bioingeniør/molekylærbiolog. Stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Helse- og omsorgskomiteen

SIDEN DET HUMANE genomet ble kartlagt i 2003, har vi gjennom forskning tilegnet oss mye kunnskap om, og forståelse for hvilke molekylære mekanismer som ligger under utviklingen av kreft. Jeg liker å sammenligne kreftsvulster med virus. Begge utvikler stadig nye egenskaper for å slippe unna immunforsvaret vårt.

En klump av celler (tumor) som deler seg ukontrollert, går fra å være godartet til ondartet (kreft) når den utvikler evnen til å vokse inn i omkringliggende bindevev, blod- eller lymfeårer, og derved kan spres ut i resten av kroppen. Å vokse inn i omkringliggende vev, forutsetter helt spesielle egenskaper hos tumorcellene. Det kan være produksjon av blant annet signalmolekyler, enzymer og/eller overflatereseptorer, som gjør at cellene kan fortsette å vokse og dele seg ukontrollert. Samtidig kan tumorceller fra to ulike personer ha svært ulike egenskaper selv om tumoren har oppstått i samme organ, avhengig av blant annet hvilke mutasjoner som er årsak til utviklingen av den spesifikke tumoren.

PERSONTILPASSING. Dette innebærer at hos to personer som har fått brystkreft, vil ikke deres kreftsykdom nødvendigvis arte seg likt. Tvert imot kan deres kreftsykdom arte seg helt forskjellig. Under alle hovedtyper av kreft kan vi klassifisere tumorer inn i ulike molekylære subtyper, det vil si at de har ulike genetiske profiler. Brystkreft er derfor en heterogen og kompleks sykdom som kan arte seg forskjellig fra kvinne til kvinne, både når det gjelder sykdomsbilde, forløp og utfall.

Gjennom å klassifisere de ulike krefttypene i subtyper og registrere deres genetiske egenskaper, hvordan forløpet var, og hvilken behandling som var mest effektiv i helseregistre eller databaser, kan neste pasient med tilsvarende/lignende krefttype dra nytte av kunnskapen som er samlet underveis. Basert på denne kunnskapen, og på kunnskap om biologiske forhold hos den enkelte, kan vi persontilpasse den medisinske behandlingen til hver pasient. Det gir mer presis og målrettet diagnostikk og optimal behandling, og reduserer skadelige bivirkninger.

KOMPETANSEUTVIKLING. Regjeringen ser viktigheten av å øke kompetansen innen persontilpasset medisin. I statsbudsjettet for 2018 foreslås det å bevilge 11 millioner kroner til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter. En slik database kan gi informasjon som kan brukes til å utvikle nye medisiner for målrettet terapi.

Midlene skal også gå til etablering og drift av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene, for kompetansespredning i hele landet. Samlet bevilgning til dette arbeidet vil i 2018 være på 19 millioner kroner.

UTFORDRINGER. Å bruke tumorens «genetiske profil» til å høste kunnskap om den spesifikke krefttypen, er stort sett uproblematisk. Men å kombinere det med genetisk testing av pasienter for å kunne utnytte kunnskapen fullt ut, er heftet med noen flere etiske problemstillinger knyttet til tilgjengeligheten av den enkeltes genprofil, og må adresseres i det videre arbeidet.

Vi ønsker å fortsette innsatsen for en bedre kreftbehandling. Videreføring og styrking av pakkeforløpene for kreft er en viktig del av det, samt en styrket innsats for å få tatt i bruk de beste kreftmedisinene raskere. Kreftbehandlingen blir stadig bedre, men likevel ser vi at kreftpasienter som er ferdigbehandlet i sykehus, eller som skal leve med en kreftdiagnose, ofte har fysiske og psykiske utfordringer som følge av behandlingen. De opplever ofte i dag at tilbudet i kommunen ikke henger sammen, at de møter fagfolk i primærhelsetjenesten som ikke har kunnskap om deres kreftform og konsekvensene av behandlingen. Flere steder mangler viktige tilbud på det psykososiale området. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

PAKKEFORLØP HJEM. Helsedirektoratet får nå i oppdrag å utarbeide pakkeforløp som inneholder rehabilitering, oppfølging i kommunene og i Nav for kreftpasienter som er ferdigbehandlet, eller som skal leve med en kreftdiagnose. Vi kaller det «Pakkeforløp hjem».

Pakken skal inneholde både helse, likeperson, psykososial og økonomisk hjelp/arbeidsrettet rehabilitering. Den skal sikre sammenhengende hjelp videre fra både spesialist og primærhelsetjenesten, og koordinator i sykehus og i kommunen vil være sentrale bindeledd. Ulike faggrupper og pasienter inviteres med inn i dette arbeidet for å få en best mulig ordning.

Vi ønsker oss en helsetjeneste med pasienten i fokus, og ser at tett dialog med brukere, helsevesen og pårørende med flere er måten å oppnå det på.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2017