Prioriteringseksperter krever åpnere Beslutningsforum

Nylig bestemte helseminister Bent Høie å legge ned Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten etter at rådets rolle «hadde avtatt». Ole Frithjof Norheim, etikkprofessor ved Universitetet i Bergen og tidligere leder av Prioriteringsutvalget i 2014, mener nedleggelsen bør få konsekvenser for resten av prioriteringssystemet.  

– Nasjonalt råd for prioritering bidro sterkt til åpen, demokratisk debatt om prioritering. Når vi nå bare har Beslutningsforum, bør vi stille strengere krav til dette systemet, skriver Norheim i en kronikk i Dagens Medisin.

– Hindrer debatt
Beslutningsforum består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Etter metodevurderinger fra Statens legemiddelverk (SLV) er det de som tar avgjørelsene om hvilke legemidler som skal tas i bruk på sykehusene.

Én brukerrepresentant deltar som observatør i møtene, som ellers er lukket. Beslutningene offentliggjøres, men mye av beslutningsgrunnlaget holdes hemmelig. Norheim mener det er nødvendig med mer åpenhet om de helseøkonomiske utredningene.

– Man må aktivt søke å finne måter å presentere resultater på som så langt som mulig er åpne. For eksempel er antall pasienter med behov for nye medikamenter ofte sladdet, selv om dette er en sentral type informasjon som man trenger i helsepolitisk planlegging, sier Norheim.

Han mener sladdingen hindrer en kritisk, offentlig debatt om grunnlaget for prioriteringsbeslutninger.

– Hva om Legemiddelverkets beregninger ikke er korrekte? Fagfolk bør ha tillit til at kunnskapsgrunnlaget er korrekt, sier han. 

Vil ha nytt organ
Videre argumenterer han for at retten til klageadgang er ett av fire avgjørende krav for gode, legitime beslutningsprosesser. En slik klagerett er innført av National Institute for Clinical and Health Care Excellence (NICE) i England, mens Norge har sagt nei.

– Kloke hoder bør tenke seg om en gang til. Det er prinsipielt viktig at berørte pasientgrupper har klagerett, og det bør utredes om også industrien skal ha det, sier Norheim.

Han får støtte av Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU som utredet prioriteringskriterier for alvorlighet på oppdrag fra regjeringen. Gruppen foreslo å lovfeste et Nasjonalt organ for innføring av legemidler og metoder.

– Det vil være naturlig at et slikt organ praktiserer åpenhet og at det innføres klageadgang. De samme personene må gjerne sitte i dette organet som i Beslutningsforum, men ved å løfte det inn på nasjonalt nivå tydeliggjør man både det nasjonale ansvaret og det reduserer den direkte koblingen mellom direktørenes beslutninger og RHF-enes økonomi, sier Magnussen.

Vil ikke åpne opp
Lars Vorland, leder av Beslutningsforum, vil ikke love mer åpenhet.

– Nasjonalt råd var et diskusjonsforum, mens vi beslutter. Det blir noe helt annet, sier Vorland.

– Vil dere innføre klageadgang?

– Nei, svarer Vorland.

Samtidig viser han til at det for pasienter er mulig, gjennom pasient- og brukerrettighetsloven, å klage til Fylkesmannen på avslag man har fått i helse – og omsorgstjenesten. Ingen har foreløpig levert slik klage på vedtak i Beslutningsforum.