Forsker på biomarkør for å måle sykdomsaktivitet i blodet
– Vi tror at å måle neurofilament-nivå i blodprøve potensielt kan erstatte kostbare MR-undersøkelser, sier LIS Kristin Nielsen Varhaug.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
PARIS (DAGENS MEDISIN): En ny analyse av de norske OFAMS-dataene, som undersøkte sammenheng mellom MS-sykdom og omega-3-fettsyrer, ble presentert under ECTRIMS-kongressen i Paris.
Den nye analysen viser at neurofilamenter (neurofilament light-chains) målt i blodet til pasientene kan assosieres med lesjoner på MR, noe som ofte peker mot at pasientene har økt sykdomsaktivitet.
Førsteforfatter Kristin Nielsen Varhaug, som er lege i spesialisering (LIS) ved Haukeland uniersitetssjukehus, forteller at neurofilamenter (NF-L) er en antatt markør for økt sykdomsaktivitet fordi de frigis i blodet ved nevronskade.
– Målet med studien var å evaluere det kliniske potensialet av neurofilament som en biomarkør i oppfølging av pasienter med attakkvis multippel sklerose (MS), sier hun til Dagens Medisin.
85 pasienter
Varhaug undersøkte en kohort av 85 pasienter med attakkpreget MS (RRMS) som gikk ubehandlet de første seks månedene, før de fikk 18 måneders behandling med interferon beta-1a.
Forskerne målte funksjon med Expanded Disability Status Scale (EDSS) og tok MR-bilder gjennom hele perioden. Samtidig tok de blodprøver av pasientene, som ble analysert for neurofilamenter.
Oppsummeringen av studien konkluderer med at det var signifikante assosiasjoner mellom NF-L-nivået og nye lesjoner på MR.
– Sammenheng med MR-skader
– Vi fant økning i neurofilamenter hos pasienter med nye MR-lesjoner. Nivået falt etter oppstart av interferon-beta-behandling.
– Mest interessant av alt var funnet av at forhøyede neurofilament-verdier var assosiert med tilstedeværelsen av kontrastladede MR-lesjoner inntil to måneder i forkant og en måned i etterkant av biomarkørmålingen, forteller hun.
Kan erstatte MR-undersøkelser?
– Å måle neurofilament fremstår som en god biomarkør for subklinisk MR-aktivitet hos attakkpregede MS-pasienter. Vi konkluderer derfor med at blodprøve som analyserer nivået av neurofilamenter potensielt kan erstatte de årlige og kostbare MR-undersøkelsene som brukes i oppfølgingen av stabile RRMS-pasienter.
Varhaug legger til at å måle neurofilamenter i blodet potensielt også kan være en biomarkør for behandlingsrespons på medikamenter ved RRMS.
Varhaug oppgir ingen interessekonflikter.