Studie: – Utvikling av kreftmedisiner mye billigere enn antatt

At det er dyrt å utvikle et nytt legemiddel, er ett av legemiddelindustriens hyppigst brukte argumenter når industrien skal forsvare høye legemiddelpriser.

Fem milliarder
I en studie publisert i JAMA, har forskerne kommet frem til at utviklingen av nye kreftmedisiner koster svært mye mindre enn det man hittil har antatt, etter å ha studert ti nye legemidler mot kreft.

Forskerne har undersøkt hvor mye selskapene bruker på forskning og utvikling av én kreftmedisin, og sett på inntektene av legemiddelet etter at det er godkjent av de amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA). 

Forskerne har beregnet at mediankostnaden (halvparten over, halvparten under) ved å utvikle et nytt kreftlegemiddel, er i overkant av fem milliarder norske kroner.

Lavere enn «gullstandarden»
Dette er svært mye lavere enn det beløpet man tidligere har ansett for å være «gullstandarden»: Forskning- og utviklingskostnader for et nytt legemiddel har tidligere vært beregnet til i median å ligge i overkant av 21 milliarder norske kroner.
Denne beregningen ble gjort av Tufts Center for the Study of Drug Developement, og er basert på hemmelige tall fra ti legemiddelfirmaer.
Av den grunn har dette estimatet vært omdiskutert. Forskerne i JAMA-studien har også funnet at median inntekt på ett enkelt kreftlegemiddel, etter at det er godkjent av helsemyndighetene, er på rundt 13 milliarder kroner.

– Dette er et transparent estimat av forsknings og utviklingskostnader på kreftlegemidler, og viser at inntektene er substansielt høyere enn de kostnadene selskapene har hatt med å utvikle legemidlet, skriver forfatterne av studien. Samtidig viser de til at studien har svakheter, blant annet fordi forskerne kun har tatt for seg onkologi.

Norsk forsker: – Åpen studie
Helseøkonom Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, sier han mener tallene er mer riktige nå, nettopp på grunn av at denne studien er basert på mer åpne data:

– Jeg tror dette er riktig. Den forrige analysen handlet om innovative, helt nye legemidler. Denne handler kun om kreftmedisiner. Den er også mer åpen om hvilke data og kostnader industrien har, så jeg stoler mer på denne enn på den første analysen, sier Melberg.

– JAMA-analysen forteller at man bruker flere milliarder norske kroner mindre. Den viser imidlertid ikke at det er ubetydelige beløp. Kostnadene til forskning og utvikling har fortsatt noe å si for prisen.

– Mener du disse nye tallene vil få innvirkning på industriens prissetting av legemidler?

– Nei, dette er private selskaper, og det er en ærlig sak at de skal tjene penger for sine aksjonærer. Industrien setter de prisene de kan få.

– Men det som er viktig med denne nye studien, er at den er åpen og transparent. I det forrige estimatet hadde man tilgang data fra industrien som ingen andre har tilgang til, sier Melberg til Dagens Medisin.

Transparent
Også Asbjørn Mack, helseøkonomisk rådgiver og forhandlingsekspert i Sykehusinnkjøp HF, peker på at det er en fordel at man i denne studien har benyttet seg av åpne data.

– Tidligere har estimatene vært basert på hemmelige data, og én av fordelene ved denne studien er at den er transparent. En svakhet er at de kun har sett på onkologi.

– Hvorfor kommer man her opp med en så mye lavere kostnad?

– Det er interessant for industrien å få sagt at det er dyrt å utvikle legemidler. Men så er det et spørsmål om hva man tar med i regnskapet når man beregner. Å ta med for eksempel alle markedsføringskostnader frem til man får markedsføringstillatelse, er ikke regnskapsmessig feil, men jeg regner ikke dette som en utviklingskostnad. Studien samsvarer med hva jeg tror er riktige tall.

Heller ikke Mack tror at studien vil få noen innvirkning på prisforhandlingene her til lands:

– I Norge er det uansett kostnadseffektivitetsvurderingen som er utgangpunktet for betalingsvilligheten. Vi går ut ifra metodevurderingene, og de tar hensyn til den aktuelle prisen vi får fra leverandør.

Kjøpes opp
I en lederkommentar som følger artikkelen, beskrives det at nær 70 prosent av nye produkter ikke utvikles av den store industrien, men kjøpes opp.

– Det at hovedutviklingen av et legemiddel ofte skjer hos andre, og sponses av andre, er interessant. Mye av forskingen foregår ved sykehusene, og dette viser at industriens bidrag til ny forskning ikke er så stor som man har trodd.

– Det er også interessant at median tid for utvikling av et legemiddel er i overkant av syv år. Vi får ofte høre at det tar ti år, og mer enn det, sier Mack.

Legemiddelindustrien: – Det viktigste er verdien legemiddelet gir samfunnet

– Denne studien er ikke representativ for legemiddelindustrien generelt, mener LMI-styreleder Veronika Barrabes.

På spørsmål til Legemiddelindustrien (LMI) om de mener deres argument om «at det er dyre forsknings- og utviklingskostnader» som gir de høye prisene, fortsatt holder, svarer styreleder Veronika Barrabes i LMI:

– Studien i JAMA finner at mediankostnaden for utvikling av et nytt kreftlegemiddel er på 658 millioner dollar for ti små firmaer med ett eneste godkjent legemiddel.

«Mange lykkes ikke»
– Studien er ikke representativ for legemiddelindustrien generelt, ettersom den utelukkende fokuserer på firmaer som har lyktes med å få et legemiddel godkjent. Mange bioteknologiselskaper lykkes aldri med å få et legemiddel på markedet, og for store selskaper – med mange substanser under utvikling – er det en vesentlig FoU-kostnad også til legemidler som aldri får godkjennelse eller inntjening, sier Barrabes til Dagens Medisin.

– Andre studier, som for eksempel Tufts-studien inkluderer disse kostnadene, og anslår FoU-kostnaden til 2,7 milliarder dollar per godkjente legemiddel, tilføyer hun.

Investering
– Det viktigste med legemidler som kommer på markedet, er ikke hvor mye de har kostet å utvikle, men hvilken verdi de kan gi til samfunnet. I Norge har myndighetene et system for å forhandle med legemiddelselskapene. Alle nye legemidler går gjennom metodevurderinger som sikrer at prisen står i et rimelig forhold til den medisinske verdien legemidlet har. Legemidler som er på markedet i Norge, er derfor vurdert som kostnadseffektive og som en god investering for samfunnet.