– Lite kulturelle refleksjoner blant etnisk norske leger

En ny studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at norske fastleger har lite kulturell kompetanse i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn.

– Vi benyttet fokusgrupper med fastleger som enten skulle bli spesialister innen allmennmedisin eller som allerede var spesialister, og stilte dem spørsmål om hvilke fungerende strategier de brukte i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn, sier Esperanza Diaz, sisteforfatter på studien.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB og fungerende direktør i Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI). 

Overspilling
Diaz forteller at legene mente de behandlet pasienter med innvandrerbakgrunn på lik måte som pasienter som ikke hadde det. Etter litt snakk i fokusgruppene kom det imidlertid frem at det likevel var forskjeller i møte med de ulike pasientgruppene.

– Vi så at det var lite refleksjoner blant de etnisk norske legene om at de selv hadde en kultur, og dermed blir det de som eier nullpunktet for det normale, og det er bekymringsfullt. Systemet legene jobber i har jo også en kultur, men det er det fort gjort å glemme. Bare det at man skal bestille time før man kommer til fastlegen er ikke selvsagt i alle kulturer, forklarer Diaz.

Hun nevner en vanlig situasjon for å illustrere poenget:

– Når jeg spør studenter og leger om utfordringer i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn, så er det flere som opplever at innvandrere overspiller når de er syke og viser det på en måte som er langt utover normalen. Da må jeg ofte spørre: «Hva hvis det er overspilningen som er det normale og at nordmenn ikke er gode nok til å utrykke følelsene sine?». Det viser bare at det ikke finnes noen fasit, poengterer Diaz.

Viktig å få inn i utdanningen
Forskerne bak studien konkluderer med at det mangler spesifikk kulturell kompetanse blant fastleger på disse to områdene – systemet og pasientmøtet. Diaz påpeker at det derfor er ekstra viktig å få dette inn i utdanningen av leger og annet helsepersonell.

– Nå er det sånn at man må være spesielt interessert og melde seg på egne kurs for å få viten om dette. Helsedirektoratet skal nå på oppdrag fra departementet evaluere Nasjonal strategi om innvandreres helse fra 2013 til 2017, men dessverre har det skjedd lite på utdanningssiden disse årene, sier Diaz.

Hun understreker at problemstillingen gjelder alle leger, men spesielt fastlegene som ofte er pasientenes første kontaktpunkt.

– Vi mener at den forrige strategien om innvandreres helse må følges opp med en ny strategi som forplikter på utdanningssiden. Vi har flere tilbakemeldinger på at leger opplever at det er vanskelig å kommunisere med innvandrere som for eksempel har traumer fra flukt eller krig. Utdanningen per dags dato setter ikke leger i stand til å tjene pasienter på likeverdig måte, avslutter Diaz.