7 av 10 medisinstudenter positive til felles eksamen

I mars i år ble det for første gang i Norge gjennomført et pilotprosjekt med nasjonal delprøve for medisinstudentene i siste semester. Nå foreligger evalueringen.

Mer enn åtte av ti av de studentene som svarte på spørreskjema mener en nasjonal delprøve er positivt, og 68 prosent sa de ønsker at det jobbes mot en felles, skriftlig, avsluttende eksamen.

Delprøven var frivillig, og 319 av 384 studenter gjennomførte prøven. Oppmøtet ved de fire studiestedene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø varierte fra 73 prosent oppslutning ved NTNU til 94 prosent ved Universitetet i Oslo.

Prosjektleder og leder av arbeidsgruppen, UiO-professor Jan Frich.

– Medisinstudentene har tidligere uttalt at de ikke ønsker at dette blir en eksamen med karakter som kommer på vitnemålet. Undersøkelsen deres viser at nesten syv av ti studenter er positive til at det jobbes mot en nasjonal eksamen. Hva tenker dere om det nå?

– Jeg tenker at studentene har sett at vi klarer å holde god kvalitet på prøven og sensuren gjennom å samarbeide. Det er en ambisjon å utvikle prøven til en felles nasjonal eksamen på sikt, men det har ikke på noe tidspunkt vært aktuelt å gi graderte karakterer på en slik eksamen, svarer Frich.

Marginale forskjeller
Gjennomsnittskår ved de ulike studiestedene varierte mellom 68,8 prosent og 73,2 prosent korrekte svar, med noe ulik skår innen de seks fagområdene på tvers av studiestedene.

Prosjektgruppen konkluderer med at siden oppmøtet varierte, er det vanskelig å vite om svarene reflekterer reelle forskjeller ved studiestedene. Frich mener likevel at tallene er oppmuntrende.

– Det er gledelig, for første gang i Norge, å se at det ikke er åpenbare indikasjoner på at nivåforskjellen mellom studiestedene er stor – forskjellene var marginale, sier Frich til Dagens Medisin.

Han er nestleder ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Les også kronikk i Tidsskriftet her.

Skulle være obligatorisk
Frich er veldig fornøyd med prosjektet så langt.

– Jeg mener det nasjonale samarbeidet er innovativt. Når de fire universitetene samarbeider blir det bedre kvalitet og morsommere eksamener. Studentene har gitt oss gode innspill, og jeg er veldig fornøyd med at vi klarte å gi studentene individuell tilbakemelding innen to uker etter prøven. Det har også vært gøy å se hvordan fagpersoner har hatt stor glede av å diskutere med kolleger på andre studiesteder i landet – og morsomt å se en type dialog vi ikke har hatt før.

Skulle være obligatorisk
Delprøven var opprinnelig ment å skulle være obligatorisk.

– Vi prioriterte kvalitetssikringen, digitale løsninger og informasjon, og jeg må innrømme at piloten burde vært obligatorisk, sier Frich.

Nå har dekanene ved de fire medisinsk fakultetene i juni anbefalt at det blir en obligatorisk nasjonal prøve for alle avgangskull av medisinstudenter fra og med våren 2018.

– Burde dere ventet med piloten til dere fikk gjennomført som en obligatorisk prøve?

– Nei, vi dette har vært et utviklingsarbeid, og det er veldig mange spørsmål vi hadde som nå er besvart. Det første var om det var mulig å bli enig om et spørsmålssett, og svaret er ja. Var det mulig å gjennomføre en digital prøve kjørt fra ett studiested? Ja. Vi var også opptatt av muligheten for å kvalitetssikre spørsmålene. Vi lurte på mulighetene for å sikre en god sensur, for at studentene kunne spille inn tilbakemeldinger før sensur og om det var mulig å gi hver enkelt student individuell tilbakemelding. Og nå kan vi svare ja på alle disse spørsmålene, sier Frich.

Vil ta tid
– Er hovedmålet med den nasjonale prøven å kunne sammenligne kvaliteten på studiestedene?

– Det er flere mål med prøven, og hovedmålet er å kvalitetssikre studiene gjennom sammenligning på tvers, men også innen enkelte fagområder. Vi ønsker å se om vi har hull i studieplanene, men det vil ta noe tid før vi kan si at eventuelle forskjeller er reelle forskjeller – blant annet vil det være variasjoner mellom kullene – og vi vet at noen studiestudier i dag har mer erfaring med flervalgsoppgaver enn andre studiesteder.

Fornøyd med prestasjon
– Nær 71 prosent av besvarelsene hadde korrekte svar, var det som forventet?

– En god eksamen skal være konstruert slik at den tester bredt og at man presser grensene for hva studentene kan. Ett sett av spørsmålene vil være grunnleggende – sertifiserende – noen vil være så krevende at det nesten ikke er forventet at noen svarer korrekt. Prestasjonssnittet på andre eksamener ligger gjerne et sted ofte mellom 70 og 75 prosent, så vi er fornøyd. Noen skåret over 90 prosent, og ingen skåret dårligere enn 40 prosent, sier Frich.

– Så dere utfra svarene om det er fag som skiller seg ut med lav andel korrekte svar?

– Vi har jo tall på dette, og fakultetene har fått disse tallene for sine studier. Foreløpig vil vi ikke gå ut med noen konklusjoner. Vi må gjennomføre flere prøver og se trendene over tid, svarer Frich.