Varslingsreglene – i stadig endring

JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen

ARBEIDSMILJØLOVENS bestemmelser om varsling av kritikkverdige forhold er fortsatt et viktig tema for myndighetene. Solberg-regjeringen oppnevnte Varslingsutvalget 11. november 2016. Utvalget består blant annet av eksperter, representanter for partene i arbeidslivet og varslere. I tillegg har det nylig kommet nye bestemmelser i varslingsreglene.

Mandatet til Varslingsutvalget er vidt, og utvalget står ganske fritt til å se på alle sider av varslingsreglene. Det betyr blant annet at de skal vurdere bestemmelsene og hvorvidt det er behov for lovendringer. Her kan det nevnes at noen mener at kravet om at varslingen må skje på en forsvarlig måte, skremmer ansatte fra å varsle. Dette vil i så tilfelle innebære at kravene til hvordan varslingene skal skje – det vil si inngangsvilkårene – må senkes.

VARSLERHUS? I Varslingsutvalgets mandat inngår også å innhente informasjon om hvordan andre land regulerer dette. I mai ble det arrangert en innspill-konferanse, hvor jeg deltok på vegne av Akademikerne. Flere aktører påpekte at dagens regler ikke i tilstrekkelig grad verner varslere mot gjengjeldelser.

Et av de viktigste temaene var etter mitt syn om man burde etablere et varslerombud, og eventuelt hvordan dette skulle organiseres. I denne diskusjonen var det flere som var nysgjerrige på den nederlandske modellen med et eget varslerhus.

Varslerhuset består, slik jeg har forstått det, både av en slags undersøkelsesenhet som hjelper varslerne og en annen enhet som tar stilling til sakene.

JURIDISK VERN. En annen observasjon fra konferansen var at ganske mange var skeptiske til lovendringer, og heller ville fokusere på gode rutiner og samarbeid i virksomhetene.

Jeg mener at dersom man virkelig vil styrke varslervernet, holder det ikke bare å fokusere på godt partsarbeid. Varslerne trenger et reelt juridisk vern, men hvordan man skal få det til, er det ikke enkelt å si noe sikkert om.

Det blir spennende å se hva utvalget tilrår. Utvalget skal levere sine vurderinger til departementet innen 1. mars 2018 i form av en NOU. 

NYTT KAPITTEL. Til tross for at det pågår arbeid i Varslingsutvalget, har det per 1. juli i år blitt ikraftsatt flere endringer i arbeidsmiljøloven.

Et pedagogisk grep fra lovgivers side er at man nå har valgt å samle alle varslingsbestemmelsene i et helt nytt kapittel. Tidligere var bestemmelsene spredt, og derfor ikke så tilgjengelige for folk flest. Nå er reglene samlet i kapittel 2 A, og er lettere å finne. Kapittelet består av de gamle bestemmelsene, samt de nye bestemmelsene.

De nye bestemmelsene kan deles inn i tre områder.

TYDELIGERE PLIKT. For det første får mange arbeidsgivere nå en tydeligere plikt til å utarbeide rutiner for varsling. Dette er inntatt i § 2A-3. Slike rutiner skal utarbeides dersom arbeidsgiver jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere. Det var opprinnelig foreslått at grensen skulle være på ti arbeidstakere, men det ble påpekt fra høringsinstanser at en grense på ti arbeidstakere ville medføre at en stor andel av virksomhetene da kunne bli stående uten slike rutiner. Ved å senke terskelen til fem, vil langt flere virksomheter bli omfattet, noe som altså er tilsiktet. Når det gjelder tellingen av ansatte, skal man telle med alle ansettelsesforhold, det vil si både faste, midlertidige og innleide arbeidstakere. Forarbeidene gir liten veiledning i hvordan ordet «jevnlig» skal forstås, og dette må vurderes skjønnsmessig.

Virksomheter kan ha store variasjoner i bemanningen, og da kan dette kriteriet by på tolkningstvil. En tommelfingerregel kan kanskje være å ta utgangspunkt i snittberegninger over en lengre periode, for eksempel ett år. De virksomheter som er i tvil, bør jo selvsagt etablere slike rutiner. Det tydeliggjør hvilke spilleregler som gjelder, noe som er hensiktsmessig både for virksomheten og de ansatte. Målet er trygge varslinger, og da er det greit for alle å vite hvordan dette skal gjøres.

UTEN INNSYNSKRAV. Den andre endringen jeg vil nevne, er at innleide arbeidstakere får samme vern som ansatte. Dette er nå inntatt i § 2A-2. Tidligere hadde innleide bare varslervern i forhold til sin egen arbeidsgiver, men altså ikke i den virksomhet de faktisk arbeidet i.

Den tredje endringen er kanskje den viktigste etter mitt syn, i hvert fall i helsesektoren, nemlig at varslere kan melde fra til tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter uten at den det varsles imot, har krav på å få innsyn i hvem som er varsler. I helsesektoren er dette særlig aktuelt for varslinger til Arbeidstilsynet og Helsetilsynet.

Prinsipielt sett er dette en viktig endring. Mange vil vegre seg for å varsle når man vet at arbeidsgiver vil få vite hvem som varslet. Nå skal mottaker hindre at virksomheten får vite hvem som varslet. Min erfaring er dog at arbeidsgiver ofte lett kan resonnere seg frem til hvem som varslet.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017