– Overbevisende funn om kobling mellom enterovirus og diabetes

LISBOA/EASD 2017: Et forskningsprosjekt ledet av professor og overlege Knut Dahl-Jørgensen ved Oslo universitetssykehus (OUS) har de siste årene forsøkt å finne ut om virus kan være en årsak til type 1-diabetes.

Under diabeteskongressen EASD 2017 la barnelege Lars Krogvold frem data fra vevsprøver som påviser enterovirus i bukspyttkjertelen hos seks voksne pasienter med nyoppdaget type 1-diabetes. Enterovirus forekommer hyppig hos mennesker, først og fremst i tarmkanalen.

Små virusmengder
Krogvold forteller at dataene peker i samme retning som tidligere analyser av vevsprøvene. Det nye er imidlertid at man med svært følsomme analysemetoder nå har påvist RNA fra enterovirus i pankreascellene til alle seks diabetespasientene. Til sammenligning fant man i kontrollgruppen bare enterovirus-RNA i to av elleve tilfeller. Dermed er forskerne i prosjektet overbevist om at funnet er reelt.

– Det er veldig små mengder virus vi finner i vevsprøvene. Derfor har noen tidligere stilt spørsmål om dette er et ekte positivt funn, og om det virkelig kan ha noen betydning for sykdomsutvikling. Nå er resultatene så overbevisende, at vi er klare for å sette i gang en placebokontrollert intervensjonsstudie, sier Krogvold.

Vil bevare insulinproduksjon
Målet med den planlagte studien er å finne ut om det er en årsakssammenheng mellom enterovirus og type 1-diabetes, samt om det er mulig å stoppe sykdomsutviklingen ved hjelp av antivirale legemidler.

– Vi vet at pasienter med nyoppdaget type 1-diabetes ofte har en restproduksjon av insulin på 30 til 40 prosent. Nå er det ingenting vi kan gjøre for å stanse sykdomsutviklingen og bevare restproduksjonen. Hvis det er mulig å stanse utviklingen med antivirale midler, vil det gjøre livet enklere for pasientene, og risikoen for komplikasjoner blir lavere, sier Krogvold.

Rekrutterer fra høsten
Rekrutteringen starter etter planen i løpet av høsten, og inkluderer barn i alderen 6-15 år, maksimalt tre uker etter at sykdommen er påvist. I løpet av ett år er målet å ha rekruttert 96 pasienter i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Mens halvparten får antiviral behandling som er påvist å ha en god effekt mot enterovirus, får resten placebo.

Primærendepunktet for studien er forskjell i stimulert C-peptid – en indikator for insulinproduksjon – mellom de to gruppene. Dersom verdiene er høyere hos dem som har fått antivirale legemidler, tyder det på at behandlingen bremser sykdomsutviklingen. Resultater fra studien forventes å være klare til å presenteres i 2020.

Mer enn insulinerstatning
Ifølge Krogvold kan eventuelle negative resultater skape et tolkningsproblem: Det kan enten bety at behandlingen ikke virker tilstrekkelig godt på virusene, eller det kan bety at behandlingen er startet for sent i sykdomsprosessen.

– Dette er ikke kliniske infeksjoner, så pasientene går ikke rundt med symptomer. Vi kommer til å se etter virus i serum, urin og spytt, men vi skal ikke gjøre pankreasbiopsier.

– Hva blir de kliniske konsekvensene hvis studien gir positive resultater?

– Det vil være bevis for at virus kan forårsake sykdommen. Dermed kan vi være på vei mot en behandling av selve grunnsykdommen, heller enn bare å erstatte insulin. Det kan også i fremtiden kanskje utvikles vaksiner som kan forebygge type 1-diabetes, sier Krogvold.