Bare 4 av 10 med hjerteinfarkt var tilbudt røykeslutt
– Trolig bør strukturert hjelp og oppfølging til røykeslutt inkludert forskrivning av nikotinertsattende behandling være like obligatorisk som å gi statiner, mener konstituert overlege Johan Munkhaugen ved Drammen sykehus.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Tidligere i år omtalte Dagens Medisin hovedfunnene fra den tverrfaglige NOR-COR studien som har sett på livsstil, blodtrykk og kolesterolnivåer hos personer som har vært innlagt for hjerteinfarkt, gjennomgått utblokking av tette årer (PCI) eller bypassoperasjon.
Her fant de norske forskerne at tre av fem fortsatte å røyke etterpå.
Nå har artikkelforfatterne sett nærmere på mulige forklaringer på hvorfor noen fortsetter å være i en risikogruppe etter behandling for hjerteinfarkt.
John Munkhaugen er sisteforfatter av studien, med Elise Sverre som førsteforfatter. Munkhaugen er postdoktor-forsker ved Medisinsk avdeling, Drammen sykehus og ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo og konstituert overlege ved Seksjon for hjertesykdommer på Drammen sykehus.
Studien er nylig publisert i BMC Cardiovascular Disorders og er én av flere som utgår fra doktorgradsarbeidet til Elise Sverre, konstituert overlege ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus.
Hele 68 prosent sier de gjerne vil slutte. John Munkhaugenforsker og konstituert overlege ved Drammen sykehusmmer på Drammen sykehus.
Varighet av røyking
I studien kartlegges potensielle årsaker til at en stor andel fortsatt røyker. Det å være uføretrygdet eller uten arbeid mer enn firedoblet risikoen for fortsatt røyking ved oppfølging i opptil tre år etter utskrivelse fra sykehus.
Lav utdanning økte sannsynligheten 3,5 ganger. Røykere som hadde røykt i mange år, hadde 2,3 ganger høyere risiko for fortsatt røyking etter innleggelse for hjerteinfarkt eller tette blodårer uten infarkt.
– De som har hatt et alvorlig hjerteinfarkt, såkalte ST-elevasjonsinfarkt eller STEMI, slutter å røyke i større grad enn de som har hatt et mindre infarkt eller tette årer. Dette kan tyde på at en alvorlig hendelse er en vekker for pasientene. Samtidig kan dette tyde på at vi som helsepersonell ikke er flinke nok til å formidle alvoret i sykdommen, sier Munkhaugen til Dagens Medisin.
Nær syv av ti vil slutte
Han understreker at denne pasientgruppen er svært viktig å følge opp:
– Vellykkede primærforebyggende tiltak har gjort at andelen av den norske befolkning som røyker daglig har sunket betydelig de siste ti-årene. Pasientgruppen som fortsetter å røyke i dag selv etter at de har gjennomgått et hjerteinfarkt, er derfor kanskje en mer komplisert og potensielt mer behandlingsresistent gruppe enn tidligere antatt.
– Våre funn kan tyde på at sterk avhengighet til nikotin er en viktig forklaring på at mange fortsetter å røyke.Siden disse pasientene har en særlig stor risiko for å rammes på nytt, er det viktig med sekundærforebygging, som hjelp til røykeslutt.
Et av hovedfunnene er at de fleste som fortsetter å røyke ser ut til å vite at det er farlig.
– Og hele 68 prosent sier de gjerne vil slutte, poengterer Munkhaugen.
Studien finner at seks av ti har røykt i 40 år eller mer, og bare 3,5 prosent hadde røykt i mindre enn 20 år.
– Dette er interessant. Antallet år de har røykt betyr mye.
Fire av ti fikk hjelp
Bare 42 prosent av de som fortsatte å røyke oppgir at de er blitt tilbudt nikotinerstatning eller annen hjelp til å slutte.
– Trolig bør strukturert hjelp og oppfølging til røykeslutt inkludert forskrivning av nikotinerstattende behandling være like obligatorisk som å gi statiner. Forskning viser at pasientene har størst muligheter for å lykkes med å stumpe røyken rett etter at de har hatt et infarkt. Det er derfor nødvendig at man tar opp viktigheten av røykeslutt, tilbyr nikotinerstatning og utarbeider en oppfølgingsplan sammen med pasientene før de skrives ut fra sykehus.
– Hvem mener du bør ha hovedansvaret for denne planen – sykehuslegene eller fastlegene?
– For å lykkes i få disse pasientene til å slutte å røyke er det viktig at alle ledd og nivåer samarbeider og at ansvaret er tydeliggjort. Vi må bli flinkere på sykehusene, og det kan kreve enda mer innsats blant oss leger enn det som er lagt for dagen så langt, svarer Munkhaugen og legger til:
– Det vi vet fra avhengighetsforskning er at selv om man gjør alt riktig og pasientene forteller at de skal slutte å røyke når de reiser ut fra sykehuset, er det mange som sprekker senere. Derfor er det viktig med god overføring av informasjon fra sykehuset til fastlegene og andre i kommunehelsetjenesten og at disse også har fokus på røykeslutt. I tillegg har selvfølgelig pasientene et ansvar selv.
Den tverrfaglige NOR-COR studien utgår fra Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus og er et samarbeid mellom sykehuset i Drammen, Sykehuset i Vestfold og Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo.