Anslår fem tapte leveår hos 40-åringer med diabetes

LISBOA/EASD 2017: I en ny studie har man gått gjennom helseregistre for å kartlegge tapte leveår hos diabetespasienter sammenlignet med resten av befolkningen. Analysen er basert på data om mer enn 600.000 pasienter i Norge og Sverige, og kom frem til at 40 år gamle pasienter med type 2-diabetes har rundt fem år lavere forventet levealder enn 40-åringer for øvrig.

Mindre enn fryktet
Hos 80 åringer var forskjellen mindre mellom diabetespasienter og befolkningen for øvrig: En 80-åring med type 2-diabetes hadde ett år kortere forventet levealder enn en 80-åring uten.

– Norge gjør det bedre enn internasjonale beregninger, og vi fant et mindre tap av leveår enn vi trodde. Det er likevel ikke akseptabelt at unge pasienter med diabetes taper fem leveår, så vi har fortsatt en jobb å gjøre. Utviklingen går i riktig retning, men det er fortsatt et gap, og vi er ikke i mål før risikoen er like liten som i befolkningen for øvrig, sier Hanne Gulseth.

Hun er lege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus, og presenterte funnene under diabeteskongressen EASD 2017 før helgen.

600.000 har sykdommen
Analysen er basert på data fra Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og Pasientregisteret i henholdsvis Norge og Sverige i perioden 2008 til 2015. I denne perioden har antallet pasienter med type 2-diabetes økt fra rundt 400.000 til 600.000 i disse landene.

Forskerne har også undersøkt hvor høy risiko denne pasientpopulasjonen har for henholdsvis hjerteinfarkt, hjerneslag og død uansett årsak. Analysen fant at den relative risikoen for hjerteinfarkt var 60-80 prosent høyere enn i resten av befolkningen, risikoen for hjerneslag 30-40 prosent høyere og risikoen for død uansett årsak 10-20 prosent høyere.

Gulseth minner om begrensningene som knytter seg til en slik registerstudie: Det man vet om pasientene er at de er diagnostisert med type 2-diabetes, og at de bruker blodsukkersenkende legemidler. Derimot kjenner man ikke andre risikofaktorer, som overvekt, blodtrykk og så videre. I tillegg kan man ikke være helt sikre på at alle med type 1-diabetes er ekskludert, forteller Gulseth.

Data fra flere land
Etter hvert skal også tilsvarende data fra Danmark og Finland inngå i analysen. Da kan man også gjøre sammenligninger mellom de fire landene. Allerede nå har man funnet ut at pasientpopulasjonen er noe yngre og mindre plaget av komorbiditeter i Norge enn i Sverige. Dessuten medførte diabetes høyere risiko for tapte leveår hos kvinner enn hos menn i Sverige, mens det ikke var noen forskjell i Norge.

Foruten å få kunnskap om generelle trender i forekomsten av sykdommen og egenskaper ved pasientene, mener Gulseth det kan være aktuelt å bruke dataene til å undersøke om det er ulik risiko knyttet til ulike behandlingsvalg og ulike retningslinjer i de fire landene.

– Vi vet at dødeligheten går ned for pasienter med type 2-diabetes, samtidig som flere har fått sykdommen de siste årene. Det betyr at forekomsten har økt, og at man lever lenger med diabetes og de komplikasjonene sykdommen medfører. Da trenger vi å vite hva som skjer med risikoen for komplikasjoner – hvor mange som trenger dialyse, hvor mange som får hjerte- og karsykdommer og så videre, sier hun.

Studien er finansiert av legemiddelselskapet AstraZeneca.

Oppgitte interessekonflikter: Hanne Gulseth oppgir å ha mottatt møtehonorar og foredragshonorar fra Novo Nordisk, Sanofi, AstraZeneca, MSD, Lilly og Boehringer Ingelheim.