– LCP ikke tilpasset demenspasienter

Liverpool Care Pathway (LCP) er en sjekkliste/ tiltaksplan for omsorg ved livets slutt.

Husebø har sammen med Elisabeth Flo og Knut Engedal undersøkt hvilken forskning som er gjort på bruk av LCP i sykehjem og for døende pasienter med demens.  Studien er publisert i BMC Medical Ethics.

Ikke beskrevet for demente
Forskerne fant 12 studier på LCP, men ingen av dem beskrev bruk av LCP for denne gruppen pasienter.

Metoden LCP ble egentlig utviklet for døende kreftpasienter. I Norge ble LCP revidert og skiftet navn til Livets siste dager i 2015.

– Metoden ble utviklet i Storbritannia, men der har man nå gått bort fra den, sier Husebø.

Brukes på sykehjem
De siste tallene fra Kompetansesenteret i lindrende behandling viser at 436 driftsenheter har tatt i bruk Livets siste dager. 321 av dem er i sykehjem.

– I sykehjem er 80 prosent av pasientene demente. Men vår studie viste altså at metoden ikke er tilpasset bruk på sykehjem og til denne pasientgruppen, sier Husebø.

– Dekker over behovet for kompetanse
Hun mener bruken av LCP dekker over det virkelige behovet for utdanning og kompetanse i sykehjem.

– Det blir for enkelt å bruke et avkrysningsskjema med ja eller nei- svar. For eksempel er det komplisert å erkjenne at en pasient virkelig er døende, og å vite når man skal starte opp med et slikt LCP-regime. Det er også vanskelig å vurdere og behandle smerte og belastende symptomer når vedkommende ikke kan gi en tilbakemelding på grunn av demens. Personalet kan ikke bare lene seg på LCP, isteden burde de ha tre dagers undervisning tre ganger i året, mener Husebø.

Husebø mener man over lang tid har satt utviklingen på dette området på vent.

Uenighet i fagmiljøene
Helsedirektoratet bekrefter at det er en uenighet i fagmiljøene om bruken av tiltaksplanen Livets siste dager.

– Slik vi oppfatter uenigheten er dette knyttet til bruken av tiltaksplanen hos personer med demens. Vi oppfatter at noe av kritikken dreier seg om at planen ikke egner seg for personer med demens, at den tas i bruk som et alternativ til kompetansehevende tiltak og at de negative erfaringene fra Storbritannia tilsier at den bør trekkes tilbake, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug.

De som er positive, mener derimot at den er et egnet verktøy, og har ført til større oppmerksomhet og kompetanse på lindrende behandling, ifølge Haug.

Tar kritikken på alvor
– Hvordan stiller Helsedirektoratet seg til bruken av metoden?

– Vi tar kritikken på største alvor, og har bedt Kunnskapssenteret gjøre en kunnskapsoppsummering av metoden. De har konkludert med at det tilgjengelige evidensgrunnlaget er av lav kvalitet. SINTEF har konkludert med at det "er noe som indikerer at planen bør brukes med varsomhet overfor pasienter med kognitiv svikt/ demens", sier Haug.

Dialogmøte
I mai gjennomførte Helsedirektoratet et dialogmøte med fagmiljøet for å få innspill og vurderinger.

– Konklusjonen ble at det ikke er grunnlag for verken å fraråde eller anbefale bruken av Livets siste dager, og at det er behov for mer forskning på palliasjon i livets sluttfase og bruk av tiltaksplaner for å få bedre evidensgrunnlag, sier hun.

Ny anbefaling
Den nye nasjonale faglige retningslinjen om demens skal i løpet av 2017 suppleres med en anbefaling om lindrende behandling.

– Det er for tidlig å si noe om hvordan denne anbefalingen vil se ut og hvorvidt LCP vil bli omtalt, sier Haug.