Ett år tapt for Ungarn-studentene

Innlegg: Kjell O.Skavdal, spesialist i revmatologi og tidligere utenlandsstudent fra Universitetet i Bonn,Tyskland. Har vært overlege ved Betanien Hospital i Skien og overlege ved Nav i Vestfold

I DISSE DAGER nærmer det seg ett år siden den famøse avgjørelsen kom fra Helsedirektoratet, som nektet å godkjenne utdanningen til de norske psykologistudentene i Ungarn. Som gammel utenlandsstudent traff det meg i hjerteroten da en ny bestemmelse, fattet over natten, ble kastet på dem uten noe som helst forvarsel. Ved ELTE-universitetet i Budapest hadde kandidater forberedt seg gjennom år, og de hadde regnet med godkjenning fra Helsedirektoratet, der de meldte seg med sin mastergrad.

De studentene som meldte seg i tide, først i september 2016, slapp igjennom og ble godkjent, mens de som kom sist i samme måned, fikk nei. «Dere er ikke godkjent» var beskjeden, enda utdanningen var ekvivalent med den som ble godkjent av Helsedirektoratet uken før.

SKANDALEN. En hadde nemlig ved nitid granskning funnet ut at utdanningen ved ELTE-universitetet hadde mangler, sammenlignet med den norske, og derfor ikke kunne kvalifisere til klinisk psykolog selv etter norsk etterutdanning. Norsk Psykologisk Forening som representerer dem som har fått sin utdanning i Norge, påpekte ved sin leder denne mangelfulle utdanningen fra Ungarn-kandidatene.

Mange har tatt opp den skandaløse saksbehandlingen i Helsedirektoratet – og tiden som er brukt på saksbehandlingen. Undertegnede påpekte tidlig dette i Dagens Medisin, da jeg kjente igjen den norske arrogansen fra sist i 1950-årene – rettet mot de norske medisinstudentene som våget å dra utenlands. Både universitetskretser, Legeforeningen og helsedirektøren dømte oss nord og ned.

UTSETTELSENE. Denne behandlingen er utførlig skildret av professor T. Berthelsen, som var virksom ved øyeavdelingen på Universitetet i Bergen. Hva som skjedde i det dulgte og bak lukkende dører for å motarbeide oss, er utrolig å lese. Dette trodde jeg hørte til en svunnen tid, men så er sannelig ikke tilfellet.

Ungarn-psykologene har måttet tåle utsettelse på utsettelse av sitt autorisasjonskrav med skiftende og vage begrunnelser.

Tidlig ble det gjort forsøk på å ansvarliggjøre helseminister Bent Høie via Stortingets talerstol. I februar i år måtte han svare for seg etter interpellasjon fra representantene Ruth Grundt og Marianne Aasen, begge fra Arbeiderpartiet. Svaret var mildest talt vagt og lite tilfredsstillende, i hvert fall for dem det gjaldt.

Les: Ungarn-studenter må få autorisasjon

PROSESSEN. Senere skulle Ungarn gjøre rede for psykologutdanningen etter anmodning fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å se om den var sammenlignbar og kunne godkjennes på like fot med den norske, men det har tatt urimelig lang tid. Det har også blitt en ESA-sak fordi Norge ikke godkjenner en EU-utdanning.

Flere advokater har uttalt skepsis til Norges behandling av problemet. Studentene og psykologkandidatene har vært nødt til å hyre juridisk hjelp for å ivareta sine interesser. De har i skrivende stund brukt et tresifret beløp på advokatbistand. Fortvilelsen og frustrasjonen er stor blant psykologkandidatene og -studentene i Ungarn. Deres fremtid er uviss i et byråkratisk og sannsynlig fagpolitisk spill med etnosentriske overtoner, for å sitere ANSAs president.

ARROGANSEN. Svært skuffende er mangelen på respons som helseministeren har vist etter Stortingets anmodning om å prioritere autorisasjonssaken for Ungarn-psykologene og bringe den ut av dødvannet. Han har ikke foretatt seg noe som svar på Stortingets henvendelse i juni måned i år – til tross for utallige henvendelser. Både Høyre, Frp, Venstre og KrF står bak dette – og helsepolitikere i Ap og KrF har kritisert saksbehandlingen til regjeringen og Helsedirektoratet for å være både arrogant og treg.

Helsedirektoratet hevder å ha mangel på kapasitet for godkjenning av søknader i spesialisthelsetjenesten. Direktoratet har heller ikke kommet opp med forslag til kompetansehevende tiltak for psykologkandidatene.

Det er også grunn til å spørre om når de norske universitetene tar seg tid til å komme med forslag om kompenserende tiltak. Det skal vel mye til at de er enige om dette – og dermed må samkjøre seg i sådant svar.

UVISSHETEN. Med en svarfrist til 1. desember i år er det i hvert fall klart at det blir 2018 innen det bestemmes hvilke kompenserende tiltak som er aktuelle. Da nærmer det seg halvannet år som kandidatene har ventet. Så skal direktoratet vurdere svaret og komme med endelig forslag. Det vil dermed ta lang tid innen psykologkandidatene kan få noen avklaring.

Tidligere psykologistudenter i Polen har heller ikke fått arbeidslisens, men her skal Norsk Psykologforening prisverdig ha dekket advokatutgifter for sine studentmedlemmer, ifølge Dagens Medisin.

FRUSTRASJONEN. For meg er det uforståelig at en form for turnustjeneste, eller veiledet tjeneste, ikke fortsatt kan finne sted.

De menneskelige omkostninger, frustrasjon og bekymringer blant kandidatene, er én side – kostnadene og mangel på arbeid som psykolog er en annen. De går glipp av arbeidsmuligheter og må arbeide som pleiemedhjelpere eller portører i et land som skriker etter psykologisk ekspertise. Samtidig ser vi at en stor del av henvisninger til psykiatrisk spesialisthelsetjeneste legges til side.

VALGET. Helsedirektoratet, helseministeren og regjeringen har et stort ansvar. Dette gjelder ikke bare for økonomiske tap psykologkandidatene lider, men også for manglende behandlingskapasitet i psykiatrien og tapte arbeidsdager på grunn av psykisk sykdom som kunne ha vært forhindret – eller i det minste mildnet. At hjelpen kommer for sent, er også en kjensgjerning ettersom noen ikke orker mer.

Valget 2017 er kanskje et valg for bedret psykiatrisk helsetjeneste – hvis de rette vedkommende vil prioritere denne ved å gi rom for psykologkandidatene fra Ungarn og Polen.

Ingen oppgitte interessekonflikter