Ny strategi: Vil tidligere inn med psykisk helsehjelp

GRØNLAND/OSLO: – Veldig gjennomgående, så handler dette om at man skal tidligere inn, sier helseminister Bent Høie (H) til Dagens Medisin.

– Vi skal bygge opp et tilbud i kommunen, og den spesialiserte tjenesten innenfor psykisk helse må komme seg ut å jobbe sammen med dem som jobber i kommunen. Det er veien vi skal gå fremover, sier han.
Sammen med helsepolitikerne Ketil Kjenseth (V), Olaug Bollestad (Krf) og Kari Kjønaas Kjos (Frp) la han frem en strategi for god psykisk helse i lokalene til Ung Arena i Oslo, et lavterskeltilbud som tilbyr ungdom gratis hjelp og støtte.

Strategien skal lede til en opptrappingsplan for psykisk helse som skal foreligge neste år.

En opptrappingsplan må, blant annet, forholde seg til følgende virkelighet:

• Barn og unge venter lengre enn før på psykisk helsehjelp.
  
• I juni skrev Dagens Medisin at tusenvis av barn og unge står i kø for psykisk helsehjelp: 3406 pasientavtaler for barn og unge innen psykisk helsevern er satt i kø inne i sykehusene. Ingen vet hva de er forsinket til.
  
• Tusenvis blir avvist i psykisk helsevern; Hver tredje henivsning avvises
  
• Ingen av de regionale helseforetakene har oppfylt kravet om å prioritere psykisk helse mer enn sykehusbehandling.

På spørsmål om man ikke først bør ta grep om dette, svarer Høie:
– Jo, og vi ser at de som har fått dette til, som ikke har slike køer, de er ute og jobber sammen med kommunene og psykisk helsetjeneste der. De gir rask hjelp. Det betyr ikke at alle skal inn i spesialisthelsetjenesten, men at alle skal få riktig hjelp på et tidligere tidspunkt.

Skal stramme opp RHF'ene
Torsdag viste nye tall fra Helsedirektoratet at ingen av de regionale helseforetakene (RHF) har greid å oppfylle målet om å prioritere psykisk helsevern høyere enn somatikken.

Dette til tross for at dette styringsbudskapet fra Høie har vært klargjort for RHF’ene gjentatte ganger.

– Hvor stort mener du dette problemet er, at dine styringssignaler ikke følges opp  av helseforetakene?

– Jeg synes det er alvorlig at de ikke har oppfylt den gylne regel. Men jeg er også opptatt av å si at den virker. Det er ingen tvil om at den har ført til at psykisk helse blir høyere prioritert. Svaret er ikke å fjerne den, men å tydeligere ansvarliggjøre RHF’ene enda mer.

Fikk high five fra Bollestad
I den nye strategien ligger det også et løfte som øyensynlig gledet Krf-representant Olaug Bollestad stort:

Man skal utrede hvordan kommunene kan få til å bedre å koordinere tjenestene til barn og unge på en overordnet måte. Regjeringen vil vurdere å lovfeste en plikt for kommunen til å utpeke en instans eller funksjon som skal ha dette koordineringsansvaret.

– Som tidligere ordfører har jeg sett hvordan barn og unge sendes rundt mellom ulike instanser i kommunen, sa Bollestad, som responderte med en  high five da Høie presenterte forslaget.

 – Haster
Venstres helsepolitiske talsperson, Ketil Kjenseth, sier det haster mest å gjøre noe for barn og unge.

– Psykisk helsevern har mye å jobbe med. Det er ulikheter over hele landet; Ulik kompetanse, ulik bruk av tvang og lange ventetider for barn og unge, sier han.

Håper på enighet
Arne Holte er professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo og visepresident i Psykologiforbundet.
Han har engasjert seg sterkt for å få en strategi, og har også kommet med innspill til den.

– Nå håper jeg vi får et samlet storting til å stille seg bak dette, slik at det ikke blir en polarisert debatt midt i en tøff valgkamp; Mangel på et samlet forlik vil gå ut over barn og unge, sier han.

– Det mest positive med denne strategien er at folkehelseperspektivet løftes, og man sier at man skal ha en like stor satsing på psykisk helse, som på fysisk helse, sier Holte.