Kreftforeningen investerer millioner i norske legemiddelselskaper

Kreftforeningen har, som en del av såkornsatsingen som ble etablert i 2013, investert 18 millioner kroner i ulike legemiddelselskaper: 
Nå sist Lytix Bioharma. De utvikler et onkolytisk peptid som gjør kalde svulster varme, og som har vist betydelig immunresposns og tilbakegang i behandlede svulster, ifølge selskapet.
Lytix kunne nylig kunne vise til lovende resultater i sin fase 1-studie, som ble presentert på ASCO i juni.

– Mer kommersialisering
Kreftforeningen har gått inn med seks millioner kroner i det norske selskapet. 

– Utgangspunktet er at vi i alle år har vært en stor investor i kreftforskning. Det kommer stadig opp at man ønsker kommersialisering slik at man får frem lovende forskning til nytte for pasientene. Da hadde vi en lang diskusjon om dette i Kreftforeningens styre, og vi ble kontaktet av en del selskaper som lurte på om vi var interessert. Lytix er det tredje selskapet vi investerer i, forteller assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.

Kapitalmangel
Finansdirektør Torbjørn Furuseth i Lytix Biopharma viser til at Kreftforeningen i hovedsak støtter kreftforskning.

– Men skal man bringe frem nye legemidler til pasienter, må forskningen testes systematisk på pasienter – og kommersialiseres. Dette gjøres typisk gjennom oppstartselskaper, og i Norge er det nå flere slike selskaper, sier Furuseth. 

Her til lands har det manglet kapital for å ta små legemiddelselskaper gjennom tidlige fase, peker han på.

– En investering fra Kreftforeningen er derfor viktig for vårt selskap, og for tilsvarende selskaper, i denne fasen. En investering setter også et kvalitetsstempel på teknologien. Med dette bidrar Kreftforeningen til å etablere et «økosystem» for å få frem ny kreftbehandling. 

«Dødens dal»
Ole Alexander Opdalshei peker på at man stadig snakker om behovet for mer helsenæring i Norge. 

– Vi vil bidra til å satse på denne typen selskaper. Kartlegginger har vist at det er en slags «dødens dal» – fra man publiserer gode resultater og til man kommer enda lengre. Så vi vil bidra til at selskapene kommer ut av denne, sier Opdalshei til Dagens Medisin.

Tidligere har Kreftforeningen investert ti millioner kroner i Vaccibody, og to millioner i OncoImmunity AS.

– I det store bildet bidrar dere med relativt små beløp: Hva vil dere med investeringene, og hva får dere ut av dette? 

– Selskapene vi investerer i, skal drive med lovende forskning som tar produktene et steg nærmere markedet. Formålet er direkte pasientnytte. Og så er det en erkjennelse om at vi ikke er gode nok til å tenke kommersialisering, slik man for eksempel er gode på i USA. For en del forskere avsluttes gjerne prosjektene med publisering i et tidsskrift, så her kan vi bidra med ett steg videre. 

Investorer
– Det er ikke nødvendigvis slik at vi bidrar så mye til totalkostnadene, men tanken er at firmaene også kan vise at de samarbeider med en seriøs aktør for så å tiltrekke seg andre investorer. Videre er det for vår del en blanding av at å gi økonomisk støtte, er viktig i vårt politiske arbeid – og at vi tar til orde for støtteordninger, sier Opdalshei. 

Lytix gjennomfører nå en studie på malignt melanom og på trippel negativ brystkreft i flere land, også Norge.
Selskapet planlegger en børsnotering for å sikre finansiering av større fase II-studier fra neste år, ifølge Torbjørn Furuseth:

– Mitt inntrykk er at kommersialisering av medisinsk forskning, spesielt innen kreft, har forbedret seg mye og er relativt god i Norge. Men Norge mangler store lokomotiv slik som oljenæringen har hatt rundt Statoil. Det gjør det vanskeligere å bygge relevant kompetanse i og rundt selskapene. Selv om selve molekylet åpenbart er viktig, er det også avgjørende å ha et sterkt team.

Rekruttering
– Et godt samarbeid med de kliniske miljøene er også viktig. Fokuset i mediene i det siste har vært at pasienter går glipp av utprøvende behandling gjennom deltakelse i kliniske studier, og det er synd. Legemiddelselskapene er også avhengig av å rekruttere pasienter til studiene, så en forbedring her er åpenbart en vinn-vinn, sier Furuseth.