– En fallitterklæring for samfunnet vårt

SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL: Antallet pasienter som deltar i kliniske studier i Norge har sunket drastisk de siste ti årene, slik Dagens Medisin skriver. I samme periode har andre europeiske land og USA økt sin satsing på området. Det viser en rapport fra Mecon Economics som ble presentert under DM Arena i Arendal torsdag.

– Dette bekrefter et bilde vi har sett over tid. Næringsaktører banker på det offentlige sin dør for å være med å redde dødssyke pasienter sitt liv, men så får vi ikke slippe til på den måten vi burde. Det er en fallitterklæring for samfunnet vårt, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, under debatten.

Lover bedre samarbeid
– Vi er nødt til å få til det partnerskapet mellom det offentlige og næringslivet, som vi er for dårlige på. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Bekkemellem.

Sigbjørn Smeland, klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, sier han ønsker å møte industrien med et mer forpliktende partnerskap.  

– Dersom vi går inn i et langsiktig partnerskap og bygger infrastruktur kan vi gjøre en forskjell, i stedet for å satse på enkeltstudier som vi gjør i dag. Dette er et arbeid vi er i gang med, sier Smeland, som ikke kunne si når vi vil se resultatene av dette arbeidet.

Både klinikere, sykehusledere, politikere og andre som deltok i debatten er skjønt enige om at kliniske studier er viktig både for at pasienter skal få tidlig tilgang til legemidler, men også for verdiskapningen i samfunnet. Industrifinansierte kliniske studier skaper verdier for sykehusene for over 200 millioner kroner i året, ifølge beregninger fra Mecon Economics.

Les også: - Sykehusledelsen må gjøre mer for å legge til rette for klinisk forskning

Vil belønne sykehusene som forsker
Kristin Ørmen Johnsen (H) i Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, trakk frem at økt satsing på kliniske studier er et lederansvar – på alle nivåer.

– Man må begynne med ledelsen, om igjen får sine beskjeder fra styret og helseforetakene. Jeg har sittet i mange sykehusstyrer, men det snakkes ikke om forskning. Det må på styrebordet, sier Johnsen.

I tillegg mener hun at vi må se til land som England og Danmark, hvor sykehus som driver med forskning, belønnes økonomisk.

– Sykehusene må ha en forskningsstrategi. I dag er omfanget av klinisk forskning for avhengig av tilfeldigheter som den enkeltes leges interesse, eller leders manglende interesse, påpeker hun.

Vellykket benmargskreft-forskning
Fredrik Schjesvold, som leder Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, ble trukket frem som et godt eksempel på hvordan kliniske studier kan integreres i behandlingsforløpet. I løpet av få år har han og kollegene inkludert over 100 pasienter i benmargskreftstudier – uten at det koster sykehuset noe.

– Det avgjørende er at jeg fikk lov av Sigbjørn (Smeland, red.anm.) å jobbe med bare dette, uten å gå i vakt eller være på sengepost. De fleste får dette på toppen av hverdagen, og da blir det ikke noe ut av det, sier han.

– Behov for konkrete tiltak
Jonas Einarsson, administrerende direktør i Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, mener kliniske studier må bli en del av standardbehandlingen.

– Det skorter ikke på vilje og interesse blant sykehuslederne, men vi trenger konkrete tiltak, og vi må sørge for at overskuddet ved kliniske studier går tilbake til forskning.

Christian Kersten, forskningsansvarlig overlege for kreftbehandling ved Sykehuset Sørlandet, mener nøkkelen er infrastruktur ut i klinikken. Han ønsker seg blant annet et eget fond for å bygge ut utprøvingsenheter i klinikken.

Les også: Slik vil Helsedepartementet få opp tallet på kliniske studier