40 år i helseindustrien

Det har vært 40 år i rask utvikling og med store endringer, konstaterer Holtz. Han er daglig leder i NomVeC, LMIs datterselskap, som jobber med et system for å unngå forfalskede legemidler.

Tyskeren lærte seg nordnorsk først – da han under biologi-studiene fikk stipend for å jobbe i ett år med marinbiologi i Tromsø. Og Norge ga mersmak. Det førte til både norsk kone og norsk jobb.

Utviklingsgrunnlaget
Direkte fra studiene begynte Eckart som teknisk assistent i Nyco. Senere fikk han en forskerstilling, før han etter hvert ble avdelingsleder og forskningssjef for medisinsk biologi.

– Nyco var en innovasjonsbedrift og ble verdensledende på ikke-ioniske kontrastmidler. Vi klarte å forske frem noe som ga langt mindre bivirkninger for pasientene. Det var en morsom tid, forteller Holtz.

Selskapet vokste – og fusjonerte. En tid het det Nycomed Hafslund. Så ble det splittet: Farmadelen av Nycomed ble etter hvert solgt til Takeda og Nycomed Imaging ble solgt til GE Healthcare.

Holtz peker på hvor viktig denne tiden var for grunnlaget i norsk farmautvikling: – Et slikt innovativt lokomotiv gir store ringvirkninger innenfor kompetanse og erfaring, både når det gjelder forskning og internasjonalt samarbeid og partnerskap, sier han.

Fra denne tiden i Nyco ble folk med viktig kompetanse spredt til både etablerte selskaper og til gründerbedrifter, til Forskningsrådet og til universitetsmiljøene.

Endringene
I 2007 ble Holtz forskningsdirektør i Pronova, så selvstendig konsulent, før han havnet i LMI som seniorrådgiver.

Når han ser seg tilbake, er det spesielt bildet på hvordan forskning og utvikling foregår, som har endret seg mest: – De fleste store selskapene har bygget ned, eller satt forskningsvirksomheten ut av landet, og i stedet gått i partnerskap med de forskningsbaserte oppstartbedriftene. Det er også mye mer regulert hvordan samarbeidet mellom industri og akademia skal foregå.

Det er bra for begge parter, ifølge Holtz.

– Med 40 år i en bransje med store endringer må det ha vært tøft å henge med hele tiden, eller enda mer å være i front av utviklingen?

– Jo, man må lære hele tiden og stadig tilpasse seg den kompetansen som er nødvendig, svarer han.

Kunnskap gir trygghet
Da Holtz begynte i LMI og følte seg rimelig kompetent på arbeidsfeltet sitt, hørte han at sine nye kolleger engasjert diskuterte «bagatellgrensen». – Jeg hadde aldri hørt om denne «bagatellen». Da er det viktig å stille spørsmål, smiler han.

Etter en yrkesmessig lang arbeidsøkt i internasjonal FoU-sammenheng finner Holtz det spesielt givende å ha tilegnet seg mye kunnskap om norsk helse- og legemiddelpolitikk i LMI de siste årene.

– Det er fint å kunne bruke denne kunnskapen for etablering av et godt norsk system som skal hindre at forfalske legemidler kommer frem til pasienten.

Fra Dagens Medisin 13/2017