NORSK BIDRAG: Alf Inge Larsen, seksjonsoverlege ved Seksjon for kardiologisk intervensjon, og Eldar Søreide, daværende seksjonsoverlege ved intensivavdelingen, har deltatt i studien. Søreide er nå gått over i ny jobb som fagdirektør ved Helse Stavanger. Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger HF
Hjertestans: Lengre nedkjøling ga ikke sikker effekt
En stor europeisk studie viser ingen sikker bedring i prognosen ved å kjøle ned hjertestanspasienter i 48 timer, sammenlignet med 24 timer.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
24 timers nedkjøling av bevisstløse pasienter med hjertestans til 33 grader er vanlig praksis de fleste steder.
Stavanger universitetssjukehus har deltatt i en stor europeisk hjertestansstudie, som er publisert i JAMA.
Der har man undersøkt om det gir bedre overlevelse å kjøle ned pasientene i 48 timer istedenfor 24 timer.
Liten forskjell
– Resultatene viser 5 prosent bedre overlevelse i gruppen som ble nedkjølt i 48 timer, men resultatet er ikke statistisk signifikant, sier medforfatter Eldar Søreide, som var seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssjukehus da studien ble gjennomført.
Annonse kun for helsepersonell
Siden det var en forskjell, bør likevel en større studie gjennomføres for å avklare spørsmålet, mener han.
Kan være viktig
– Dersom forskjellen på 5 prosent er reell, er dette et viktig resultat som kan føre til endringer i hvor lenge vi vil kjøle ned pasienter. Men det deltok for få pasienter i studien vår til at resultatet ble statistisk signifikant. Det bør gjøres en stor studie med minst 3.000 deltakere for å få klarhet i dette, sier Søreide.
De internasjonale retningslinjene sier at bevisstløse pasienter med hjertestans skal kjøles ned til mellom 33 og 36 grader i minst 24 timer.
– Men man vet ikke sikkert om 24 timer er det optimale. Studien ble igangsatt for å undersøke om 48 timer kunne gi bedre resultater. Nedkjøling av nyfødte med hjerneskade gjøres for eksempel i 72 timer, forklarer Søreide.
Hjernens funksjon
Nedkjølingen gjøres for å redde hjernens funksjon og dermed øke sjansen for overlevelse.
– Erfaringsbasert vet man at hjernen tåler oksygenmangel bedre når den blir nedkjølt. Det var lenge uklart om det har noen effekt å kjøle ned også etter at hjertet er igang igjen, men studier fra 2002 i New England Journal of MEdicine viste at dette har effekt, sier Søreide.
Fortsatt pågår en diskusjon rundt saken, endel mener at det er nok å unngå at pasienten får feber, ifølge Søreide.
Les også: Kjent årsak øker overlevelsen ved hjertestans.
Annonse kun for helsepersonell
Høyere overlevelse
Studien viser også at overlevelsen i begge studiegruppene var høyere enn det som er rapportert tidligere.
Studien ble utført på ti intensivavdelinger i Danmark, Norge, Finland, Estland, Tyskland og Belgia, i perioden 2013 til 2016. 355 pasienter ble inkludert i studien.
