Helsepolitikere: –Uholdbar saksbehandling

– Det er helt uholdbart at det tar så lang tid.

Det sier Arbeiderpartiets Ruth Grung, medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité om at ESA nå gransker norske myndigheter for å overskride saksbehandlingen til psykologistudenter fra Ungarn og Polen med flere måneder. 

– Arroganse
Grung har fulgt saken med ELTE-studentene tett, og fremmet blant annet tidligere i år en interpellasjon til helse- og omsorgsminister Bent Høie og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om studentene som ikke får godkjent utdanningen sin i Norge. Grung er ikke imponert over håndteringen fra helseministeren og kunnskapsministeren.

– Det har vært helt umulig å få et godt svar på hvorfor det tar så lang tid eller hva som blir løsningen for studentene. Jeg har sjeldent møtt like mye arroganse som i denne saken, sier hun og fortsetter:

– Jeg forventer at helseministeren skjærer gjennom og gir disse studentene et svar på deres fremtid. Vi er nødt til å få på plass en saksbehandling som gir forutsigbarhet i henhold til EØS-direktivet, og også få på plass en klagemulighet. I tillegg er det helt vesentlig at studentene kan få svar på hvordan de kan kvalifisere seg videre.

– Helsedirektoratet er blitt nåløyet
Olaug Bollestad, medlem av helse- og omsorgskomiteen for Krf, kaller saksbehandlingen i Helsedirektoratet for «hårreisende».

– Hvis man får lån fra Statens lånekasse for utdanning for å studere i utlandet, så syns jeg også det burde gå automatikk i at du får utdanningen din godkjent når du kommer tilbake til Norge, sier Olaug Bollestad.

Hun mener saksbehandlingstidene i Helsedirektoratet både for psykologistudenter og legespesialistene som må vente i over sju måneder ikke henger på greip.

– Jeg kan faktisk ikke skjønne at det nå er Helsedirektoratet som er nåløyet å komme gjennom etter så mange år med utdanning, og at det er så uforutsigbart. Der har vi en jobb å gjøre. Statsråden og departementet bør faktisk sette strengere krav til direktoratet, sier Bollestad.

– Autoritetsbehandling
I Norge er det ikke mulighet til å klage på saksbehandlingen til Helsedirektoratet. Bollestad kaller det en autoritetsbehandling som er «veldig spesiell».

– Som ferdigutdannet spesialist eller psykolog er du dermed helt prisgitt det byråkratiske systemet. Jeg tror det kan rokke ved motivasjonen til folk for å ta disse utdanningene når man vet at det kan ta vinter og vår før man får godkjennelsen. Selvsagt skal vi sikre kvalitet i utdanningen, men det må være lov å klage på tidsbruken i sin egen sak, sier Bollestad og påpeker:

– Hvis det hadde vært omvendt og mannen i gata skulle levere noe til direktoratet, ja, da får man påminnelser hele veien. Det går ikke an, sier Bollestad.

– Tar utfordringen på alvor 
Før sommeren vedtok Høyre, Frp, Venstre og KrF i Stortinget å be regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at psykologistudentene kunne oppnå autorisasjon i Norge.

Helsedirektoratet har dermed, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, sendt brev til landets fire universiteter som tilbyr profesjonsutdanning i psykologi, og bedt dem beskrive mulige kompetansehevende tiltak for studenter som rammes av praksisomleggingen.

Tone Trøen, medlem av Helse- og omsorgskomiteen for Høyre, sier til Dagens Medisin at de tar utfordringen psykologistudentene har kommet opp i, på alvor. 

– For Høyre er det viktig å forsøke å finne løsninger for disse studentene. Vi vet at vi vil trenge mange fagpersoner innenfor psykisk helse i årene fremover, men vi må også samtidig sikre at det fagpersonellet har den riktige kompetansen, sier hun.