ESA gransker norske myndigheter for lang saksbehandlingstid

Det har tidligere vært kjent at det europeiske overvåkningsorganet ESA, åpnet sak mot norske myndigheter der de ba om svar på hvorfor tidligere psykologistudenter fra ELTE-universitetet og fra Polen ikke får arbeidslisens i Norge.

I den forbindelse undersøker nå ESA også at norske myndigheter har brutt reglene for saksbehandlingstid i yrkeskvalifikasjonsdirektivet for EU og EØS-land. Direktivet (artikkel 51) tillater maksimalt fire måneder behandlingstid av utenlandsk utdanning, noe ingen av de tidligere psykologistudentene fra Ungarn og Polen har fått. Den har derimot tatt mye lenger tid.

Helsedirektoratet har brutt behandlingsfristen til samtlige av studentene fra Ungarn og Polen, og ved ett tilfelle har de brukt 17 måneder på å behandle søknaden til en av de tidligere psykologistudentene fra Polen.

– Ikke oppfylt EØS-forpliktelser
I et brev sendt fra ESA til Helse- og omsorgsdepartementet i juni som Dagens Medisin har fått tilgang til, spør ESA om det er korrekt at det tok 17 måneder å behandle søknaden til studenten fra Polen, og hvis ja, hvorfor det tok så lang tid.

• Les også: Reagerer på avslag gjennom Facebook

ESA stiller også spørsmål ved om det stemmer at det i Norge ikke finnes noen mulighet til å klage på overskredet saksbehandlingsfrist i Helsedirektoratet. Det er krav om at alle EU- og EØS-land skal ha dette ifølge yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

– Norge har her altså ikke oppfylt sine forpliktelser etter EØS-avtalen, sier Alexander Flottorp, tidligere ELTE-student til Dagens Medisin.

Det var han som klagde inn Helsedirektoratets endring i godkjenning av psykologiutdanningen for ESA i første omgang. 

Bekrefter lang saksbehandling 
I Helse- og omsorgsdepartementet sitt svar til ESA, datert 7. juli, bekrefter departementet at det tok 17 måneder å behandle søknaden:

«The recognition authorities have informed the Ministry that it is correct that it took 17 months to assess the complainant's application. The complainant applied for a license as a psychologist on the 11th of November 2011. The license was granted on the 18th of April 2013, with validity until the 18th of April 2015,» skriver de.

Departementet bekrefter også at det ikke finnes noen mulighet for å klage på at saksbehandlingstiden går over fristen. «The Norwegian authorities have not established a separate appeal procedure for this purpose», heter det i brevet.

– Vil vurdere klagemulighet
Det er ikke bare tidligere psykologistudenter fra Polen og Ungarn som opplever at saksbehandlingstiden i Helsedirektoratet tar lang tid. Også ferdig utdannende legespesialister opplever at de må vente i over et halvt år før de får godkjent spesialiseringen. Heller ikke de har mulighet til å klage på at deres saksbehandling går over fristen.

Helse- og omsorgsdepartementet svarer at de vil «vurdere innføring av en klageadgang i regelverket» på spørsmål fra Dagens Medisin om hvorfor det ikke finnes en slik påklagingsmulighet.

– Hva vil Helse- og omsorgsdepartementet gjøre for å sikre at saksbehandlingstider blir overholdt i Helsedirektoratet?

– Ifølge EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv er det saksbehandlingsfrister på tre og fire måneder for henholdsvis harmoniserte og ikke-harmoniserte utdanninger. Utgangspunktet er at Helsedirektoratet skal behandle sakene i tråd med direktivet. I noen saker har det likevel vært nødvendig med nærmere avklaringer av yrkesreguleringen i utdanningslandet og behov for utdanningsfaglig råd, noe som har medført at enkelte saker har tatt lenger tid enn de fastsatte fristene, svarer departementet.

– Unnlater å svare 
Alexander Flottorp sier han syns det er leit at Helse- og omsorgsdepartementet er så unnvikende i sitt svar.

– De unnlater å svare på hvorfor det ikke finnes noen påklagingsmuligheter når saksbehandlingstiden overskrides, i henhold til kravene i EØS-direktivet. Jeg kan heller ikke se at de svarer på hva de vil gjøre for å sikre at helsedirektoratet overholder saksbehandlingstidene i samsvar med gjeldene regelverk, sier han og fortsetter:

– For studentene føles det veldig urettferdig at de kan bryte reglene gang på gang tilsynelatende konsekvensløst. For de det gjelder kan det få langt større konsekvenser, flere risikerer å miste jobbene sine som følge. Jeg hadde håpet at de ville ta litt mer ansvar, sier han.