Mener nemnd-kutt svekker kvinners abort-rett
Regjeringen vil kutte i antall abortnemnder. – Det vil belaste sårbare kvinner ytterligere, mener Sex og samfunn-klinikken.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Regjeringens forslag om å kutte i antall abortnemnder ved norske sykehus, har nylig vært ute på høring. Av de vel 30 høringssvarene som har kommet inn, er meningene delte. Fra flere hold møter forslaget motstand.
– En reduksjon av antall primærnemnder fører til lengre reisevei for kvinner som ønsker å være tilstede under nemndsmøtene. Vi mener det vil føre til at kvinner som allerede befinner seg i en sårbar situasjon, belastes ytterligere, sier daglig leder Maria Røsok i Sex og samfunn, som er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
– Dette vil ikke styrke kvinners rett til selvbestemmelse, men tvert imot gjøre det vanskeligere for kvinner som ønsker abort. Kvinnene som vil delta i nemnd vil måtte reise lengre og kanskje ta fri fra jobb. Denne synligheten kan bli en ekstra barriere, påpeker Røsok.
Flere protesterer
I fjor søkte 569 kvinner om å få avbryte svangerskapet etter at 12-ukersgrensen for selvbestemt abort var passert. Søknaden må opp i en primærnemnd, hvor to leger sier ja eller nei til senabort. I fjor ble 96,7 prosent av søknadene innvilget.
Loven sier i dag at det skal være såkalte primærnemnder ved alle sykehus som utfører senaborter. Regjeringen ønsker nå å endre lovteksten til at det skal være minimum én nemnd i hver helseregion. Målet er at dette skal gi kvinner som søker om abort, et mer likeverdig tilbud.
Også Stiftelsen Amathea, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kvinnefronten og fem organisajoner i Nasjonalt nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) protesterer mot forslaget.
– Kvinnefiendtlig
Stiftelsen Amathea, som er en veiledningstjeneste for gravide, stempler forslaget som direkte «kvinnefiendtlig».
«Forslaget (…) er et kvinnefiendtlig forslag. Dette vil gi et dårligere tilbud til de abortsøkende kvinnene, og kan i verste tilfelle oppleves som stigmatiserende. Kvinnen i distrikts Norge, og da særlig i de nordligste delene av landet vil bli hardest rammet. Terskelen for å søke senabort er for mange kvinner allerede høy, og vil sannsynligvis bli enda høyere dersom man må reise over en lengere strekning for å møte nemnden», skriver stiftelsen i sitt høringssvar.
Heller ikke Kvinnefronten mener forslaget er til kvinnens beste. De erkjenner at ulik praksis i dagens nemnder er et problem, men mener regjeringen i sitt forslag flytter ansvaret for likebehandling fra behandler til kvinnen.
«I staden for å følgje opp nemndene og krevja at dei endrar praksis og set av tilstrekkeleg tid til desse nemndene så skal kvinnene bruka meir av si tid på å reisa og venta på ei vurdering. Dei er i ein sårbar situasjon. Ikkje alle har gode ressursar rundt seg, ikkje alle vil skjøna kvifor dei må reise vekk og nokre treng å halda dette hemmeleg. I dei tilfella vil ei ekstra reise med mogleg nødvendig overnatting vera ei ekstra og kanskje umogleg belastning. Kvinnefronten har allereie erfaring med å få mail og telefonar frå kvinner som har problem med å koma til lokal behandlar for ein sjølvbestemt abort», skriver Kvinnefronten.
Usikre på videoløsning-forslag
Regjeringen har foreslått at videokonferanse skal være mulig for dem som ønsker å møte i nemnda, men som ikke kan eller vil reise. Ved Sex og samfunn-klinikken er de usikre på om det er en fullgod løsning.
– Da er vi opptatt av at dette må tilrettelegges slik at det blir et likt tilbud for alle, for eksempel at dette blir et tilbud på kvinnens hjemsykehus. Muligheten til å delta på videokonferanse må ikke være avhengig av kvinners personlige tilgang på teknologi eller tekniske kompetanse, mener Røsok.
Vil ha fri abort frem til uke 18
På Sex og samfunn-klinikken mener de at hele ordningen med abortnemnder bør avskaffes frem til uke 18.
– Overordnet mener vi at retten til selvbestemt abort bør utvides til uke 18. Da blir det færre saker som skal behandles i nemnd. Det må være mulig å kvalitetssikre arbeidet som gjøres i nemndene, selv om antall nemnder opprettholdes, sier Røsok, som vil ha kompetansehevende tiltak.
Uavklart om antall nemnder
I høringsnotatet går det ikke frem nøyaktig hvor mange abortnemnder regjeringen ser for seg, men Helsedirektoratet har tidligere foreslått at dagens 35 nemnder reduseres 15.
Folketallet tilsier at åtte av nemndene bør være i Helse Sør-Øst og tre i Helse Nord grunnet store geografiske avstander, ifølge direktoratet. Regjeringen vil overlate til de regionale helseforetakene å avgjøre hvilke sykehus som skal ha abortnemnd og ikke. Antall sykehus som utfører abort, skal bestå.