Sliter med å ta unna hjerte-køene
Sykehusene sliter med å ta unna køene for behandling av hjertepasienter. Særlig Sykehuset Østfold og Helse Fonna.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
De nye tallene for sykehusenes uoffisielle køer, de såkalte interne køene, viser at sykehusene ikke får til å håndtere en stor andel hjertepasienter innen den tiden sykehusene selv mener det er forsvarlig å gi behandlingen, kontrollen eller utredningen.
Hjertepasienter på vent
Tallene for de tre helseforetakene i sør, midt og vest, viser at det er totalt 13.605 pasienter som er plassert i en slik kø.
Tallene viser at Sykehuset Østfold HF og Helse Fonna HF, har de største utfordringene med å håndtere hjertepasientene.
Ved Sykehuset Østfold greier ikke sykehuset å overholde pasientavtalene i 2045 tilfeller, dette utgjør 31 prosent av alle pasientavtalene de har med hjertepasienter.
Direktør for fag og utvikling ved Sykehuset Østfold, Helge Stene-Johansen, sier at sykehuset er godt kjent med problemene, og at de tar dette med stort alvor. Han forteller at mange hjertepasienter venter på å få tatt ultralyd av hjertet.
– Men både hjertesyke, og også lungesyke, følges også i stor grad opp av fastlegene, som kan kontakte oss og be om at pasienten får en raskere time på grunn av forverring, sier han.
Helse Fonna har 1457 pasientkontakter i intern kø, noe som utgjør 28 prosent av alle pasientkontaktene innen hjerte i foretaket, som driver behandling for hjertesykdom på Odda, i Haugesund og på Stord.
– Avdelingen har gode rutiner på innkalling til første kontrolltime, og har ikke fristbrudd, peker klinikkdirektør for medisinsk klinikk i Helse Fonna, Berit Haaland, på. Men hun sier det er beklagelig at mange må vente så lenge.
– Når pasientene er undersøkt eller behandlet første gang legger vi stor vekt på at pasientene er i forsvarlige forløp for videre utredning eller behandling for sykdommen. Timer til kontroller er mange steder en utfordring, sier Haaland.
– Beklagelig at de må vente så lenge
– Det at folk lever lenger og at behandlingen er blitt bedre gjør at behovet for gjentagende kontrolltimer er større. Med alderen øker også antall pasienter med hjerteutfordringer og tallet på henvisninger øker. Mange typer kontroller kan ikke utføres av fastleger, for eksempel regelmessige pacemakerkontrollene.
– Hjertepoliklinikken har utviklet et «hjelpesystem» for å sikre at vi følger opp de mest trengende/syke pasientene med kontroller. Seksjonen følger alltid opp de eldste og gjør også ekstraordinære tiltak i risikogrupper, for eksempel pacemakerkontroller.
– Det er beklagelig at pasienter skal måtte vente så lenge på kontroller og det har vært et høyt fokus på å iverksette tiltak for å unngå dette.
Ved Nordlandssykehuset i Bodø, forteller også avdelingsoverlege Hanne Bjørnstad, om problemer med å ta unna de interne køene:
– Det er dessverre sånn at vi i mange tilfeller ikke klarer å overholde den fristen vi selv setter som medisinsk forsvarlig, sier hun til Avisa Nordland.
Hun mener det er flere årsaker til dette:
– De ressursene vi har skal fordeles på mange oppgaver. Øyeblikkelig hjelp går alltid først og i tillegg har vi hatt høyt belegg i det siste. I tillegg får vi stadig flere oppgaver, både administrative og andre, som må prioriteres inn i arbeidstiden. Men vi jobber aktivt for å få ned antall brudd og har hele tiden fokus på dette, sier hun.
– Nord-Norge har også et lavt antall legespesialister sammenlignet med andre helseforetak - noe som kunne tatt unna noe av køene til spesialisthelsetjenesten, sier hun ifølge Avisa Nordland.
Helse Nord har ikke levert tall for fagområde. Man vet derfor ikke ennå hvor mange hjertepasienter de måtte ha i intern kø.
Berit Haaland i Helse Fonna viser til følgende tiltak som hennes avdeling har satt søkelys på:
– Oppgavedeling; Etter spesialopplæring gjør sykepleiere tradisjonelle legeoppgaver med lege som superviserer. Helsesekretærer gjør også pasientrettede oppgaver.
– Oppgaveplanlegging; For å sikre optimal utnyttelse av lege- og øvrig personaltid planlegges poliklinikkdagene nøye i et omfattende planleggingssystem.
– Samarbeid med fastlegene, kveldspoliklinikker og samarbied med avtalespesialister.
– Samarbeid mellom sykehus i samme foretak; For eksempel tar Odda sykehus tar ansvar for nyhenvisninger fra kommuner nært opp til Odda.
– Samarbeid mellom hjertespesialister i foretaket.