Rapport avdekker store forskjeller i behandling av eldre

Det er ett av funnene i rapporten «Eldrehelseatlas for Norge», som forskere ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) står bak.

Dette er første gang det er utarbeidet et helseatlas for eldre, der målet har vært å kartlegge geografisk variasjon i bruken av helsetjenester i denne aldersgruppen. Likeverdige helsetjenester er en overordnet helsepolitisk målsetting i Norge, men rapporten avdekker store variasjoner i helsetjenester for eldre – avhengig av hvor pasienten bor.

– I dette atlaset finner vi at variasjonen er størst i eldres bruk av poliklinisk utredning, behandling og oppfølgning. For flere av disse tjenestene er variasjonen alt for stor og uberettiget, sier Olav Helge Førde, seniorforsker ved SKDE og professor ved Universitetet i Tromsø.

Også for andre sentrale prosedyrer for eldre innen fagområder som hjerte, ortopedi ble det påvist uberettiget variasjon, om enn mindre i omfang.

Rapporten viser blant annet at:

* Eldre utredes 4,9 ganger så ofte for hjertesvikt i Indre Oslo som i Førde.

* Eldre i Akershus får utført 4,1 ganger flere arbeids-EKG enn bosatte i Helgeland.

* Eldre utredes 11, 1 ganger så ofte for demens i Indre Oslo som i Telemark.

* Det er over dobbelt så mange pacemakere for eldrebefolkningen på Helgeland som for befolkningen i Stavangerområdet.

* Eldre i Finnmark har fire ganger større sannsynlighet for å få tildelt et øreapparat enn jevnaldrende i dekningsområdet til St. Olavs Hospital.

– Størrelsen på forskjellene er større enn det vi hadde regnet med for flere av tjenestene, sier Førde.

– Uønsket og ubegrunnet
Noe av forklaringen på forskjellene kan være ulik arbeidsfordeling i opptaksområdene mellom allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Men også for tjenester som spesialisthelsetjenesten er mer eller mindre alene om, som for eksempel hjerteutredninger, er det store variasjoner.

«At de eldre i Akershus får utført 4,1 ganger flere arbeids-EKG enn tilsvarende for de bosatte i Helgeland, er en uønsket og ubegrunnet praksis. Her er det tydelig brist i målsettingen om likeverdige tjenester med behov for faglig harmonisering av indikasjoner og faglige retningslinjer», konkluderer forskerne.

Rapporten sier ikke noe om hva som er riktig nivå.

«Landsgjennomsnittet kan være et styringsmål for likeverdige tjenester, men er ikke nødvendigvis det optimale nivå man skal styre etter», heter det i rapporten. 

Les også: Fant store geografiske forskjeller i behandling av nyfødte

– Livreddende behandling
Rapporten avdekker også store forskjeller i omfanget av inngrepet revaskularisering av hjertet, som vil si at man bedrer blodtilførselen til hjertet.

– Hvilke konsekvenser får denne variasjonen?

– Mange mener revaskularisering reduserer risikoen for hjerteinfarkt, og i så fall er variasjonen en stor utfordring. Da snakker vi om en behandling som kan være livreddende. Forskjellene innen hofte- og leddproteser er en utfordring i den forstand at det er kjent for å være nyttig og effektiv behandling som bedrer livskvaliteten for mange. Også pacemaker kan være livreddende behandling, sier Førde.

For flere av disse prosedyrene, som alle er ressurskrevende, utgjør tjenestene til eldre en stor del av det nasjonale tjenestetilbudet.

«Variasjonen vil derfor ha betydning ikke bare for pasientene og det tilbudet de møter, men også for fordelingen av ressurser innad i tjenesteytende institusjonene», skriver forskerne.

– Langt igjen til likeverdige tjenester
– Hva bør gjøres for å møte denne variasjonen?

– Det ser ikke ut til å være noen grunn til å prioritere ned arbeidet med å harmonisere behandlingsretningslinjer på tvers av landet. Snarere bør det satses sterkere på å utvikle og implementere felles, nasjonale retningslinjer for hvem som skal ha behandling og hvem som ikke skal ha det. Det er fortsatt lang vei igjen til vi faktisk har likeverdige tjenester, som politikerne sier er det overordnede målet. Det må gjøres noe med, sier Førde.

Minst variasjon ble observert for akutte innleggelser av ulike grupper av eldre pasienter. Forskerne mener dette tyder på at innleggelsene er vurdert å være helt nødvendige, og derfor beheftet med lite faglig uenighet. De fleste som blir akutt innlagt er alvorlig syke med dårlig prognose.