Depotbehandling gir færre reinnleggelser

Legemidler med virkestoffet klozapin (i tablettform) og langtidsvirkende injeksjoner, såkalt depotbehandling, er forbundet med færre reinnleggelser på sykehus enn andre former for antipsykotiske legemidler.

Det viser en registerstudie fra Karolinska Institutet.

Sine egne kontroller
Studien, som er publisert i JAMA Psychiatry, omfatter 29.823 pasienter i alderen 16 til 64 år som fikk en schizofreni-diagnose i perioden fra 2006 til 2013. Pasientene har vært sine egne kontroller i studien.

Risikoen for at pasientene ble reinnlagt var cirka 20-30 prosent lavere hos pasienter som fikk langtidsvirkende injeksjoner med antipsykotika, sammenlignet med dem som fikk samme type medisin i tablettform. Forskjellen var særlig uttalt for dem som hadde sin første sykdomsepisode.

«Må vurderes ved psykoser»
Størst sannsynlighet for å nå frem med behandlingen ble sett hos pasienter som fikk klozapin eller depotbehandling, uavhengig av type injeksjonslegemiddel, sammenlignet med olanzapin i tablettform.

– JAMA-studien viser at depotbehandling er noe som må vurderes i behandlingen av psykoser Klinikerne tenker at pasientene ikke vil ha injeksjonslegemidler, ofte i større grad enn motstanden fra pasientene selv. En studie har blant annet vist at jo lengre pasienter hadde brukt langtidsvirkende injeksjonsbehandling dess mer fornøyd var de med behandlingen, sier UiO-professor og overlege ved OUS Ullevål, Jan Ivar Røssberg til Dagens Medisin.

Bekrefter annen forskning
Han synes studien er veldig spennende.

– Resultatene føyer seg inn blant andre studier som også har vist at klozapin og depotmedisinering hos pasienter med schizofreni har en bedre effekt enn tabletter ved færre tilbakefall og færre reinnleggelser på sykehus.

Forklaringen er ifølge Røssberg at en en stor del av pasientene med schizofreni slutter å ta medisinene av ulike grunner, som bivirkninger eller at de selv mener de ikke trenger medisinene.

– For pasienter som bruker tabletter, bør det nøye overveies å gå over til depotmedisin, som stort sett har de samme bivirkningene. Vi vet at mange slutter å ta medisinene, med fare for tilbakefall – eller at de tar medisinene uregelmessig og derfor ikke får optimal virkning.

Utgjør 15-25 prosent
Depotmedisinering brukes en del i Norge allerede, spesielt hos personer på tvungent psykisk helsevern og hvor tilbakefallsraten anses som stor dersom medisinen ikke tas.

– For andre pasientgrupper er det viktig at legen og psykiateren sammen diskuterer fordeler og ulemper med bruken av antipsykotika. Noen vil synes det er best med langtidsvirkende injeksjonsbehandling, mens andre helst vil styre dette selv og ta tabletter. Dette må avgjøres sammen med pasienten, sier Røssberg.

Han viser til at langtidsvirkende injeksjonsbehandling er noe dyrere enn tabletter.

– Men kostnadene spares nok inn med tanke på mindre tilbakefall.

– Hvor stor andel av antipsykotika-bruken i Norge er depotbehandling?

– Jeg kjenner ikke nøyaktige tall på bruken av langtidsvirkende depotinjeksjoner, men det har definitivt økt noe de senere årene. Jeg vil anta, basert på studier fra andre land, at mellom 15 prosent og 25 prosent av det totale forbruket av antipsykotika gis i form av depotmedikasjon, sier Røssberg.

Få brukere av klozapin
Ifølge det norske Reseptregisteret var det i fjor 2609 brukere av klozapin og 16.940 brukere av olanzapin, som er blant de meste brukte antipsykotia.

– Er dette et uttrykk for at for mange settes på olanzapin?

– Klozapin er nok noe underbrukt i Norge og særlig hos personer som ikke har hatt effekt av andre antipsykotika det første året. For disse ville det vært ønskelig å prøve klozapin. Vi vet at mange vil respondere positivt på dette legemiddelet selv når andre antipsykotika ikke har vist noen effekt.

Mange bivirkninger
– Hvorfor forskriver da ikke norske leger klozapin i større grad?

– Det er et medikament med ganske mange bivirkninger og nok mer enn ved andre antipsykotika. Disse bivirkningen er stor vektøkning, økte fettstoffer i blodet og type 2-diabetes. Så hvis man kommer i mål med andre antipsykotika enn klozapin, så er det det beste, svarer Røssberg og legger til:

– Bruk av klozapin fordrer også et nært samarbeid med legene om blodprøver, spesielt den første tiden. Faren for agranulocytose, det vil si at kroppen slutter å produsere hvite blodlegemer, vil kunne komme tidlig i forløpet og må derfor følges nøye opp med blodprøver. For en person som er svært motvillig til å ta medisiner er det nok ikke mulig med oppstart av klozapin som også må trappes langsomt opp til terapeutisk dose.

Studien er finansiert av Janssen-Cilag.

Oppgitte interessekonflikter: Jan Ivar Røssberg oppgir at han ikke har noen interessekonflikter.