På tide å løfte rehabiliteringsfeltet

Kronikk: Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

DET ENSIDIGE fokuset på forebygging av sykdom og utenforskap kan ikke alene være løsningen på flere arbeidsføre og friske nok mennesker. I flere tiår har rehabilitering av pasienter vært en forsømt oppgave, uansett farge på styrende politikere. Mot slutten av 1990-tallet skulle man sikre et reelt løft, men manglende satsing og fokus har ført utviklingen i motsatt retning. Dette er svært belastende for den enkelte og koster samfunnet enormt.

Nå krever helseorganisasjonene et løft for rehabiliteringen. Startskuddet gikk 16. mai, da ExtraStiftelsen tok initiativ til et opprop for et rehabiliteringsløft. Vi ønsker mer kunnskap, flere ressurser og en egen stortingsmelding.

OPPFØLGINGSSVIKT. Ventetidene til behandling går ned, ifølge Helsedirektoratet. Dette er avgjørende, men det spiller mindre rolle om du får rask behandling når hjelpeapparatet i kommunene ikke står klart til å overta i andre enden. I de mest alvorlige tilfellene er det ingen kontakt mellom sykehuset og kommunen hvor pasienten bor. Nylig ble vi kjent med ryggopererte Cecilie Brenden Høgtorp, som er plassert på et sykehjem i Elverum – langt fra familie og venner, mot sin vilje.

«Jeg kjemper en kamp mot et system som skal være der for deg når ulykken først er ute, men det fungerer ikke i praksis. Jeg får ikke hjelp fordi min situasjon ikke passer inn i systemet. Jeg faller utenfor alt og er i ferd med å gi opp», skrev hun på Facebook.

Dessverre er ikke Cecilies situasjon unik. Mange opplever en mangelfull oppfølging etter behandling på sykehus, og det er et prekært behov for å kvalitetssikre kommunikasjonslinjene mellom spesialistnivået, som staten har ansvar for, og helsetjenestene der folk bor. Hver pasient er unik, og har behov for ulike løsninger for å komme seg tilbake i jobb, i egen bolig og til et godt liv.

PAKKEFORLØP. Vi må vite mer om hva som hva som skjer og hva som virker gjennom hele pasientforløpet. Kreftområdet har gått foran, hvor pakkeforløp har gitt pasientene hjelp gjennom helsetjenesten. Men det er behov for å beskrive og dokumentere flere pasientforløp: Hva er neste skritt i behandlingen, og hvilke instanser skal ha informasjon? Man er ikke nødvendigvis frisk selv om man er kreftfri eller har kommet seg gjennom en ryggoperasjon eller en depresjon. Noen har fått livet snudd på hodet, mistet inntekt, fått satt nære relasjoner på prøve eller fått lavere funksjonsnivå.

Penger er ikke alt, men det er utvilsomt en medvirkende faktor for at folk skal rehabiliteres. Det er i samfunnets interesse å få arbeidsføre tilbake i. jobb. En investering i god rehabilitering er kostbart, men dette er en investering med svært god avkastning på sikt, både for samfunnet og den enkelte pasient. Men i dag er det ikke en gang mulig å fastslå hvilke investeringer det er behov for. Til det er rehabiliteringsfeltet for fragmentert og lite dokumentert.

ALVORLIG PROBLEM. ExtraStiftelsen støtter hvert år flere hundre rehabiliteringsprosjekter, gjennom de frivillige organisasjonene. Organisasjonene er tett på brukergruppene og vet godt hvor skoen trykker. Fordi prosjektene har en sterk grad av brukermedvirkning, gir de ofte svært gode resultater. Dette gjelder også forskning på primærhelsetjenesten og samhandling. I disse prosjektene bygges det kunnskap, men dessverre er det for tilfeldig hva som tas i bruk av denne kunnskapen etter endt prosjektperiode.

Dette er et alvorlig samfunnsproblem. I verste fall får ikke pasientene den riktige behandlingen, noe som i verste fall kan føre til varig funksjonsnedsettelser og dødsfall som kunne ha vært unngått.

TA GREP! I september skal vi velge et nytt storting og en ny regjering. I den kommende stortingsperioden er det avgjørende at rehabilitering får et løft. Dessverre er det svært lite oppløftende å lese partiprogrammene, som viser at ingen partier har prioritert å løfte rehabiliteringsfeltet. Tvert imot ble fritaket for egenandeler fjernet for en rekke diagnosegrupper i statsbudsjettet for 2017. Et lite målrettet tiltak, som heller ikke erstattes av nye fungerende tiltak. Dette har bidratt til en ytterligere svekking av rehabiliteringstilbudet.

ExtraStiftelsen har utfordret samtlige stortingspartier på deres politikk for å styrke rehabiliteringen de neste fire årene: Det holder ikke lenger med gode intensjoner, vi trenger reell politikk og et skikkelig løft.

Nå ber vi om at rehabiliteringen tas på alvor og styrkes, både for dem med tidsavgrensede rehabiliteringsutfordringer og varige tilstander. En kraftig satsing må til for å sikre mer kunnskap i behandlingen av pasientene, slik at de raskt får tilbake gode liv.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2017