Én strålebehandling ga god effekt

CHICAGO, ASCO: Kompresjon av ryggmargen er en alvorlig komplikasjon som følge av metastatisk kreftsykdom. Tilstanden skyldes økt trykk på ryggmargen, og ryggsmerter er det vanligste symptomet. Mange pasienter opplever også følelsesløshet, prikking og vanskeligheter med å gå.

Strålebehandling brukes til å lindre smertene og opprettholde funksjonsnivå, og det er vanlig at pasientene reiser frem og tilbake til sykehuset for å gjennomgå gjentatte behandlinger.

Stor studie
I en ny studie har britiske forskere undersøkt 688 pasienter med ryggmargskompresjon. Pasientene hadde ulike former for kreftsykdom med spredning, inkludert bryst, lunge, prostata og gastrointestinale kreftformer.

Hensikten med studien var å finne ut om én strålebehandling virket like godt som flere behandlinger når det gjaldt å opprettholde nevrologisk funksjon, målt ved gangfunksjon.  

Pasientene ble randomisert i to grupper der den gruppen fikk én enkelt strålebehandling med høy dose, mens den andre halvparten fikk lavere doser fordelt på fem dager. Forskerne fulgte pasientene i åtte uker, og konkluderte med at én dose stråling virket like effektivt. Det var lite forskjeller i bivirkningsprofilene.

– Våre funn etablerer én dose strålebehandling som standardbehandling for metastatisk ryggmargskompresjon, i alle fall for pasienter med kort forventet levetid. For pasientene betyr dette færre sykehusbesøk og mer tid med familien, uttaler den britiske onkologen Peter Hoskin, som står bak studien.

Vil ta i bruk med en gang
Den norske onkologen og forskeren Anne Hansen Ree er til stede på kreftkonferansen ASCO i Chicago, hvor funnene ble presentert fredag.

– Hittil har man tenkt at én dose ikke er bra nok ved ryggmargskompresjon, men denne studien viser at det ikke går dårligere med pasientene som bare fikk én behandling. Dette er kliniske viktige funn, sier Ree, som er professor i onkologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Akershus universitetssykehus.

Hun mener behandlingen av norske pasienter kan endres med bakgrunn i denne studien.

– Dette kan vi ta i bruk med en gang på de pasientene som har kort levetid igjen. Det vil være en stor fordel, spesielt i Norge hvor pasientene bor langt unna strålesentrene, sier Ree.

Ved kort forventet levetid
Pasientene i studien hadde i median tre måneder levetid igjen etter strålebehandlingen. Ree understreker at pasienter som man antar har lengre levetid, fortsatt bør få flere behandlinger. Også forskerne bak studien presiserer at gjentatt strålebehandling kan være mer effektivt enn enkeltdose-stråling for å hindre gjenvekst av svulster.

– Derfor kan en lengre strålebehandling fortsatt være bedre for pasienter med lengre forventet levetid, men vi trenger mer forskning for å bekrefte dette, sier uttaler Hoskin i en pressemelding.

Anne Hansen Ree understreker også at pasientene må få behandlingen i tide, mens de fortsatt kan gå, eventuelt ved hjelp av rullator. Pasienten som er blitt avhengig av rullestol vil ikke ha den samme effekten av behandlingen.

Må behandles raskt
– Det er viktig at leger som får inn pasienter, det kan være på ulike avdelinger, plukker opp at de er i ferd med å utvikle ryggmargskompresjon for å kunne starte behandlingen tidsnok. Mitt inntrykk er at norske sykehusleger er blitt flinkere til dette, sier Ree.

– Dette betinger også at stråleterapisentrene må ha nok kapasitet til raskt å kunne ta imot pasientene. Det får man mye igjen for, også i form av besparelser ved at pasientene ikke blir pleietrengende, sier Ree.

Hun påpeker at norske stråleterapisentre tidvis kan ha noe for lang ventetid.

Dagens Medisin dekker kreftkonferansen ASCO i Chicago. Les alle sakene våre her og meld deg på vårt daglige nyhetsbrev.