Endret tarmflora kan forklare effekten av diabetesmedisin

Resultatene fra den nye studien som er publisert i Nature Medicine, indikerer at den kliniske effekten av legemiddelet metformin ved type 2-diabetes, det vil si et mer stabilt blodsukkernivå, oppnås gjennom påvirkning av tarmfloraen, det vil si type og mangfold av bakterier i tarmen.

En av sisteforfatterne av studien er Fredrik Bäckhed, professor i molekylærmedisin ved Sahlgrenska akademin i Gøteborg.

– Jeg synes det mest overraskende i studien var endringen av tarmfloraen hadde så stor betydning og at metformin direkte påvirket bakterieveksten. Vår hypotese var at tarmfloraen kunne bidra til de gode effektene av metformin, så det var veldig tilfredsstillende å se dette, sier Fredrik Bäckhed til Dagens Medisin.

Påvirket genuttrykk
De fleste av bakteriene i menneskekroppen utgjøres av den normale tarmfloraen. Det finnes altså en mengde bakteriegener utover genene i våre egne celler – det såkalte metagenomet.

Forskerne fant at metformin har direkte påvirkning på genuttrykket hos de fleste bakteriegenene, noe som potensielt kan forklare legemiddelets effekt på tarmfloraen.

Sekvensering av metagenomet hos 40 personer før og etter behandling, viste at tarmfloraen ble kraftig forandret allerede etter to måneder etter oppstart med metformin.

Laboratorieforsøk
Studien omfatter også laboratorieforsøk, som viste at metformin økte tilveksten av flere bakterier som er knyttet til bedre metabolisering. Bakteriefrie mus som hadde fått transplantert tarmflora fra metformin-behandlede donorer (personer) hadde en bedre glukosetoleranse.

– Dette kan i alle delvis forklare de gode effektene av metformin på sukkeromsetningen, uttaler Bäckhed.

– Tror du metformin kan brukes på andre indikasjoner enn type 2-diabetes?

– Det er vanskelig å uttale seg om andre interessante bruksområder. Men det finnes spennende data på at metformin kan forlenge legetiden hos rundorm, svarer Bäckhed.

Han har i mange år forsket på blant annet tarmflora og diabetes og overvekt, og forskergruppen hans har vist at personer med type 2-diabetes og personer som har gjennomgått fedmeoperasjon har en endret tarmflora, sammenlignet med ikke-diabetikere og ikke-opererte.

Les også saken: Tarmflora ny risikofaktor for diabetes

Dobbeltblindet studie
Studien er dobbeltblindet og randomisert, og pasientene, som var nydiagnostisert med type 2-diabetes, fikk enten placebo eller metformin. Metformin er virkestoffet i diabeteslegemidler som markedsføres under flere navn.

Tarmfloraen ble undersøkt før studien og fire måneder etter studiestart, og resultatene ble bekreftet i et utvalg i placebogruppen som fikk metformin seks måneder etter at studien hadde startet.

Hyppig brukt legemiddel
Metformin er et av de mest brukte legemidlene ved type 2-diabetes. Ifølge det norske Reseptregisteret hentet over 113.000 personer ut minst én resept på metformin i fjor.

– Det er fascinerende at det ikke er helt klarlagt hvordan metformin fungerer selv om det er blitt brukt i 60 år, uttaler Bäckhed i en pressemelding fra Sahlgrenska akademin.

Ikke alle med type 2-diabetes har effekt av metformin. Bäckhed håper det i fremtiden vil være mulig å endre tarmfloraen slik at flere responderer på virkestoffet og at bivirkningene, som diaré og magesmerter, kan reduseres.