Avdelingsleder får ikke vite prisen på innkjøpt tjeneste
Verken avdelingen eller offentligheten får vite hva slags pris Helse Sør-Øst kjøper inn øye-behandling av Aleris for. – Uheldig for den offentlige debatten – og i ytterste konsekvens for demokratiet, sier avdelingsleder Ketil Eriksen ved Oslo universitetssykehus.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Etter en anbudsrunde som ble gjennomført i 2013, kjøper Helse Sør-Øst RHF (HSØ) inn flere kirurgiske tjenester fra private leverandører. Avtalene løp opprinnelig fra 2014 til 2015, og de er forlenget ut 2017.
Blant tjenestene som kjøpes inn, er behandling for våt aldersrelatert maculadegenerasjon (våt AMD), en kronisk øyesykdom som fører til tap av lesesyn og evne til å kjøre bil, om den ikke behandles regelmessig med injeksjoner. Avtalene for alle kirurgitjenestene har en samlet ramme på cirka 140 millioner kroner per år, ifølge konkurransegrunnlaget.
Oppgitt avdelingsleder
Dagens Medisin har fått delvis innsyn i innkjøpsavtalene, med sladdete priser for hva behandlingene kjøpes inn for. Innsyn i prisene har heller ikke avdelingsleder Ketil Eriksen, ved øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS), der man også tilbyr behandlingen. Dette gjør ham oppgitt.
– Vi vet at vi kan tilby denne behandlingen langt billigere. På bakgrunn av muntlig informasjon jeg har fått, har vi grunn til å tro at vi kunne ha gjort dette arbeidet langt under halvparten av prisen hvis man tar med utstyr, arbeidskraft og legemidler i regnestykket. Helse Sør-Øst kan gjerne dokumentere at jeg tar feil.
Eriksen anslår at behandlingen koster OUS totalt 4000 kroner per injeksjon.
Bruker billigere medikament
Avdelingslederen vektlegger at Aleris Helse, som har hele avtalen for å levere behandling av våt AMD, kun har brukt de dyreste medikamentene, og ikke det langt billigere «off label»-medikamentet bevacizumab (Avastin), som Eriksen sier brukes mest ved OUS.
– Store studier, inkludert den norske studien LUCAS, har vist at de aktuelle medikamentene er likeverdige i virkning og bivirkninger, opplyser han.
Prinsipielt har Eriksen ikke noe imot at private aktører avhjelper avdelingen med å løse kapasitetsutfordringer, men setter spørsmålstegn ved bruken av ressurser fra det offentlige i dette tilfellet.
– Man skulle tro at noen i Helse Sør-Øst opplevde at de har fått for store bevilgninger og ikke visste hva de skulle bruke pengene til. Da er det bare å spørre oss i sykehusene.
Argumenterer for bevilgninger
– Vi argumenterer opp mot helsemyndighetene for å få økte bevilgninger slik at vi kan tilby denne behandlingen til denne store pasientgruppen i det offentlige, fremholder avdelingslederen.
– Behandlingen belaster landets øyeavdelinger betraktelig fordi det er stadig flere pasienter. Men i denne saken kan vi ikke dokumentere at vi sitter med den desidert billigste løsningen fordi prisen til den private aktøren er hemmelig. Da får vi heller ikke vist at å utvide kapasiteten i det offentlige, er en fornuftig måte å bruke pengene på. For private aktører må dette være den ideelle situasjon.
– Prinsipielt spørsmål
Eriksen mener det også er en prinsipiell karakter i saken, i diskusjonen om hvordan det offentlige bruker penger for å kjøpe inn tjenester av private helseaktører, i stedet for å utvide tilbudet i den offentlige helsetjenesten.
– Hemmelige priser legger lokk på en offentlig og politisk debatt. Det er vanskelig å diskutere konkret når en ikke kan snakke om hva kostnaden er. Dette gjør diskusjonen mindre åpen. Utilgjengelige fakta er ikke heldige for den offentlige debatten eller for vårt demokrati.
Ville ikke signere
Avdelingslederen forteller at han har fått spørsmål om å sitte i forarbeidsgruppen for det nye anbudet som skal gjelde fra 2018. Dette sa han nei til, begrunnet med at det var en hake ved å delta i gruppen.
– Til forarbeidet for ny anbudsrunde for 2018 ble avdelingen invitert til å delta i arbeidet, men da måtte man signere en inhabilitetserklæring. Dersom man ville få tilgang til priser i konkrete anbud, var dette opplysninger man måtte godta ikke å gå ut med senere. Dette gjorde at jeg mente vi ikke kan delta i utredningen. Dersom vi fikk vite at de kjøper inn tjenester for en langt høyere pris enn det vi kan tilby tjenestene for i det offentlige helsevesenet, ville det bli vanskelig ikke fortelle om prisen i etterkant, påpeker Eriksen.
«Spill med ord»
Sentralt i innsynsavslaget til Helse Sør-Øst er at prisene anses som forretningshemmeligheter og at innsyn i «... totalpris på ytelsen ...» kan gi enhetspris. Enhetspriser er ofte hemmelige av konkurransehensyn. Dagens Medisin har klaget avslaget videre til Helse- og omsorgsdepartementet, som også oppfatter at prisene i dokumentet er taushetsbelagt og enhetspriser, fordi det «... gjelder prisen på et pasientforløp ...» som HSØ må betale per pasient.
Denne argumentasjonen mener Eriksen ikke holder:
– For meg blir dette spill med ord. Jeg vet at innholdet i en slik enhetspris er utstyr, et medikament og ikke minst arbeidskraft til å utrede og behandle en pasient. Disse sprøytene setter seg ikke av seg selv, påpeker han humoristisk.
Spent foran neste år
– Du kan sikkert vri på det og si at det er kjøpt en tjeneste som består av disse delene som jeg sier, men da er det jo heller ingenting i denne verdenen som ikke kan sies å være en form for enhet. Dersom valg av ord forhindrer at prisen blir offentlig, blir det ikke mindre galt. Dette er jo ikke spørsmål angående rikets sikkerhet. Det er snakk om en vanlig prosedyre som vår avdeling foretok mer enn 20.000 av i 2016.
Eriksen sier at avdelingen nå «venter i spenning» på hvilke innkjøpsavtaler HSØ gjør neste gang. Anbudsutlysningen for neste år slippes antakeligvis i løpet av mai, opplyser HSØ.
Departementet mener
hemmelighold er rett
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helse Sør-Øst (HSØ) og Aleris Helse fastholder at prisene skal hemmeligholdes.
Dagens Medisin har spurt HSØ, Aleris og HOD om hvorfor prisen på privatinnkjøpte tjenester skal være hemmelig for en avdelingsleder ved OUS.
– Som kjent har forvaltningen plikt til å unnta forretningshemmeligheter fra innsyn. HSØ oppgir på denne bakgrunn ikke slike opplysninger til noen, heller ikke representanter for helseforetakene, svarer det regionale foretakets fagdirektør, Geir Bøhler.
Har kapasitetsutfordringer
Bøhler viser til at det er stort press og lange ventetider innen øyefaget – blant annet på grunn av innføring av nye behandlingstilbud. – Mange av våre helseforetak er i gang med ulike prosjekter for å strømlinjeforme tilbudet til pasientene med AMD, men det er likevel kapasitetsutfordringer i regionen. HSØ har en spesiell oppmerksomhet på fagområdet og vurderer blant annet om tilbud skal kjøpes fra private leverandører, og om antallet avtalehjemler skal økes.
– Helse Sør-Øst har «sørge for»-ansvaret for befolkningen i helseregionen. Det er tre ulike mekanismer for å ivareta dette ansvaret: Inngåelse av en årlige avtale om leveranse av spesialisthelsetjenester fra helseforetakene i form av et årlig bestiller- og oppdragsdokument, ved å kjøpe behandlingstilbud fra private leverandører og privatpraktiserende spesialister som har avtale med HSØ.
Aleris: – Sikrer konkurranse
– I anbudene konkurrerer leverandører av helsetjenester blant annet på pris. Prisene unntas offentlighet for å sikre gode anbudskonkurranser, også i fremtiden. Dette er ikke unikt for våt AMD-konkurransen. Vi ser frem til neste anbudsrunde, der vi på nytt skal levere et konkurransedyktig tilbud med tjenester av god kvalitet, sier Grethe Aasved, administrerende direktør i Aleris Helse.
– Vi opplever i dag betydelig større pågang innen våt AMD enn vi kan levere på grunn av volumbegrensninger i dagens avtale med HSØ. Det er store behov på dette området, og vi mottar mange henvendelser fra øyeavdelingene i regionen med ønske om å bistå for å hindre fristbrudd.
Kjenner seg ikke igjen
Aleris kjenner seg ikke igjen i påstandene fra Eriksen: – Vi synes resonnementet hans har en rekke logiske brister. Han sier han ikke kjenner prisen vår, men uttaler likevel at han kan tilby denne tjenesten langt billigere enn oss. En rapport skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet konkluderer med at anbudskonkurranser gir lavere priser, sier Aleris-direktøren.
Hun viser til en rapport fra 2013, som beregnet snittpriser i perioden 2005–2009: «Gjennomgangen av kontraktene som er inngått med de private kommersielle sykehusene, viste at prisene som RHF-ene betaler, var 40–50 prosent lavere enn gjennomsnittet av DRG-prisen».
Bruker dyrere medikament
– Eriksen har imidlertid rett i at vi bruker et dyrere medikament enn OUS. I anbudskonkurranser er det oppdragsgiver som bestemmer hvilke varer og tjenester de skal kjøpe. I denne konkurransen stilte Helse Sør-Øst blant annet krav til hvilke medikamenter leverandørene skulle bruke. Medikamentet som benyttes, utgjør en vesentlig del av prisen for den tjenesten vi leverer innen våt AMD. Ved bruk av andre medikamenter ville pris på våre tjenester ha vært betydelig lavere, men HSØ har her uttrykkelig krevd levering med det medikamentet vi benytter i dag.
– Ikke departementets rolle
Departementet har som siste klageinstans avslått Dagens Medisins ønske om innsyn i anbudsprisene.
Dagens Medisin har spurt HOD om hvordan innkjøpssystemet sikrer at offentlige midler brukes best, når eksempelvis avdelingslederen ved OUS nekter å delta i forarbeidet med neste anbud.
– HOD har behandlet spørsmålet om innsyn i de aktuelle prisene, som følge av vår rolle som klageinstans etter offentlighetsloven. Vi har foretatt en selvstendig og konkret vurdering av forholdene i denne bestemte saken. Hvem som skal ha tilgang til prisene utover dem som ber om innsyn, omfattes ikke av departementets rolle som klageinstans i saker etter offentlighetsloven, svarer fungerende departementsråd, Cathrine Meland.