Usikkerhet i helseøkonomiske analyser

Innlegg: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus fra Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO og assosiert partner i Oslo Economics

I DAGENS MEDISIN (8/2017) hevdet jeg at Statens Legemiddelverk (SLV) bruker usikkerhet i anslag for kostnader eller effekter som argument mot offentlig finansiering av legemidler.

I Dagens Medisin (9/2017) kommenterer Erik Nord, korrekt nok, at usikkerhet kan tallfestes med statistiske mål (konfidensintervall, etc.) eller mer kvalitativt som tvil om en effekt.

De legemiddeløkonomiske analysene SLV vurderer, er basert på modeller med en serie input-variable, og disse representeres typisk med punktestimater og konfidensintervall. Legemiddelprodusentene forventes å angi kilder for disse. Modellanalysen konkluderer med en kostnad per kvalitetsjustert leveår, såkalt «inkrementell kostnad-effekt-ratio» (IKER).

KVALITATIV USIKKERHET. I tråd med internasjonal praksis krever SLV en probabilistisk sensitivitetsanalyse som viser sannsynligheten for at IKER ligger under grensen for hva helsemyndighetene anser som akseptabelt. Metoden er basert på bayesiansk statistikk, og statistisk signifikans er da ikke relevant.

Helseøkonomiske analyser inneholder også elementer av mer kvalitativ usikkerhet. En modell representerer alltid en forenkling der noen faktorer av antatt mindre betydning er utelatt. Den usikkerheten dette medfører, må vurderes kvalitativt. Det samme gjelder studiepopulasjoners representativitet for Norge, kvaliteten på en klinisk studie, etc.

PARADOKS. SLV bruker både kvantitativ og kvalitativ usikkerhet som argument mot offentlig finansiering av legemidler. Legemidler utgjør cirka seks prosent av samlede helsetjenestekostnader og har bedre effektdokumentasjon enn de fleste andre helsetjenester.

Paradoksalt nok blir den øvrige del av helsetjenesten i liten grad underkastet systematisk analyse av effekt, kostnader og usikkerhet. Når usikkerhet har blitt et kriterium ved prioritering av legemidler, mens andre tiltak i liten grad evalueres, blir konsekvensen trolig tap av helse. SLVs praksis er i tråd med Prioriteringsmeldingen, men i strid med praksis for andre samfunnsområder som samferdsel og miljø.

Norge er et foregangsland innenfor prioritering i helsetjenesten, men fortsatt er det rom for metodemessige og praktiske forbedringer.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har mottatt lønn, honorar, gaver, måltider og reisetilskudd fra et lang rekke offentlige og private institusjoner og firmaer

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2017