RHF-ene blir ikke lagt ned: – Jeg har snudd

Helseministeren har tidligere lovet å legge frem sin oppfølging av Kvinnsland-utvalgets rapport samtidig med det reviderte statsbudsjettet.

Utvalget ble nedsatt for å utrede hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Da rapporten ble overlevert 1. desember i fjor, mente flertallet i utvalget at dagens styringsmodell med fire regionale helseforetak bør beholdes.

Les saken: Flertall vil beholde RHF-ene

Torsdag legger regjeringen frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. Når dette skjer i morgen, vil Høie bare vise til at det ikke er flertall på Stortinget for en annen styringsmodell av sykehusene enn dagens.

«Ingen bedre alternativer»
– En stor utfordring har vært hva som er alternativet til dagens styringssystem. Det måtte være et bedre system og ha bred politisk oppslutning for å kunne stå seg over tid. Kvinnsland-utvalget hadde ingen bedre alternativer til dagens modell, og det er ikke lenger bred enighet om å legge ned de regionale helseforetakene, sier Bent Høie til Dagens Medisin.

– Vi kommer tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, altså etter stortingsvalget. Denne saken vil bli tatt opp igjen som en del av regjeringsforhandlingene.

Vanskelig å se fordelene
Høie gikk til valg på å fjerne de regionale helseforetakene. Høyre-nestlederen var svært kritisk til dette styringsnivået. Han kalte det blant annet for «glavalag» og stemplet det som et unødvendig byråkratisk mellomnivå.
Nå er tonen en annen:

– Det er helt åpenbart at jeg har skiftet standpunkt når det gjelder de regionale helseforetakene. Jeg har hele tiden vært tydelig på at hvis vi skal gjøre endringer, må det være til noe som er bedre enn i dag og som har bred tilslutning politisk. Jeg opplever at Kvinnsland-utvalgets forslag til hovedmodell har liten tilslutning.

– Det å sette i gang et stort arbeid med omorganisering vil kreve enormt mye ledelses- og ressursmessig, og det vil kunne gå på bekostning av tjenestene til pasientene og de ansatte. Det er vanskelig å oppdage de store fordelene ved å gjennomføre store omorganiseringer av styringsmodellen, sier Høie.

Omorganisering
Statsråden forteller at han endret mening etter at han hadde satt seg inn i Kvinnsland-utvalgets rapport.

– Det var da jeg så at her er det ingen bedre alternativer, sier Høie.

Han viser til at de to største partiene ikke ønsker å gjøre endringer i dagens styringsmodell og at de som ønsker å gjøre endringer har helt ulike løsninger, eller mangel på løsninger.

De to regjeringspartiene har også helt ulikt syn på organiseringen av sykehusene. FrP vil legge ned de regionale helseforetakene, mens Høyres landsmøte i mars vedtok å gå bort fra standpunktet om å legge ned helseregionene i programmet for neste stortingsperiode.

– Da blir summen av dette et spørsmål om hva vi kan forvente å få ut av en stor omorganisering som er til det beste for pasienten, sier helseministeren.

Nasjonal styring
Høie fremholder to forhold som var viktige da han overtok ministerposten:

– Nasjonal helse- og sykehusplan var steg én i tillegg til å kunne gjøre viktige endringer innenfor dagens system for å sikre større nasjonal koordinering og styring. Det har vi gjennomført med helse- og sykehusplanen og med etablering av de nasjonale selskapene for innkjøp og bygg og IKT, som fungerer bra, sier statsråden.