Akademikerne stevner Spekter for arbeidsretten
Akademikerne krever at deler av tariffavtalen mellom Akademikerne og Spekter, kjennes ugyldig.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I februar gikk Legeforeningen og Akademikerne på et sviende nederlag da Rikslønnsnemnda valgte å videreføre tariffavtalen med Spekter som den er. De tapte kampen om å få kravet om «rullerende arbeidsplaner» inn i avtalen, som var det de gikk til streik for i fjor høst. Fagforeningen var klare på at de ville kjempe videre - i rettssystemet.
– Et samlet Akademikerne Helseutvalg har landet på at Rikslønnsnemndas kompetanse skal prøves rettslig. Da blir staten motpart i en rettssak, sa forhandlingsleder Rune Frøyland i Akademikerne til Dagens Medisin 2. mars.
– Hvorfor har dere endret strategi og likevel velger å saksøke Spekter?
– Vi har vurdert at det er mest riktig å bringe saken inn for arbeidsretten og ikke en sivil domstol. Vi har hele tiden vurdert de to mulighetene, og det var opp til juristene som fører saken å gjøre en endelig vurdering. Juristene mener dette er mest riktig for å få belyst de spørsmålene vi ønsker å belyse. Vi tillitsvalgt-ledere følger de fornuftige rådene som vi får, sier Frøyland.
«Tvungen arbeidsreform»
I stevningen går det frem at Akademikerne legger ned påstand om at enkelte av arbeidstidsbestemmelsene i tariffavtalen må kjennes ugyldige.
– Rikslønnsnemnda har ikke myndighet til å pålegge legene tvunget arbeid utover arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi står på – og mener – at det kreves frivillighet, altså en avtale med fagforeningen, for å kunne jobbe så mye utover arbeidsmiljølovens bestemmelser som det er snakk om her. Vi mener dette støttes av EU-direktiv, sier Frøyland.
«Rikslønnsnemnda har fastsatt en tariffavtale med arbeidstidsbestemmelser som vil innebære en tvungen og varig arbeidstidsreform for leger», skriver Akademikerne i stevningen.
– Vi er bekymret for fleksibiliteten i arbeidslivet hvis det er slik at man en gang lager en avtale om fleksibel og utvidet arbeidstid, som man så blir tvunget til å videreføre uten de forutsetningene som vi mener er nødvendig for et forsvarlig arbeidsliv, sier Frøyland.
Krever kollektive løsninger
Dersom legene får gjennomslag for sitt krav om at arbeidsplaner skal rullere etter et fast mønster basert på antall leger i vaktskiftet, er fagforeningen positiv til å videreføre unntakene fra arbeidsmiljøloven om utvidet arbeidstid.
– Vi ser at sykehusene er avhengige av at legene jobber mye. Legene har ikke mostand mot å jobbe mye, men når premissene er endret gir ikke det tilstrekkelig beskyttelse. Hvis legene, som eneste yrkesgruppe, skal jobbe inntil 60 timers uker, forutsetter det forutsigbarhet. Vi må ha kollektive løsninger når det skal jobbes så mye og intensivt som legene faktisk gjør i sykehusene, sier han.
Spekter får nå anledning til å komme med tilsvar til stevningen. Det er foreløpig uklart når saken vil komme opp i arbeidsretten. Akademikerne håper det skjer i løpet av høsten.
Spekter: Tar til etterretning
– Vi tar stevningen til etterretning, sier Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk i Spekter, uten å ville kommentere nærmere.
Arbeidslivforsker Åsmund Arup Seip i Fafo har tidligere vurdert Legeforeningens sjanser i arbeidsretten som små.
– De har en sjanse til å få medhold i arbeidsretten hvis de har gode argumenter for at tariffavtalen var ment å skulle tolkes på den måten de mener. Men når Legeforeningen først valgte å ta dette inn i oppgjøret, er det kanskje fordi de føler at de ikke har så gode argumenter for denne tolkningen. Ellers hadde det vært naturlig å ta det til arbeidsretten med en gang, uttalte Seip til Dagens Medisin tidligere i år.