E-helse er ikke svaret

Innlegg: Eirik Tranvåg, stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og forsker på kreftmedisiner og prioritering

NORGE SKAL bli det ledende landet i Europa innen e-helse. Presisjonsnivået på diagnostisering og behandling skal opp. Smarttelefoner og sensorer skal forebygge uhelse. Velferdsteknologi skal ha verdige liv i egne hjem.

Jonas Gahr Støre sparte heller ikke på noe da han nylig introduserte den fjerde industrielle revolusjon: E-helse.

FREMTIDSVISJONER. Forestillingen om en fremtid hvor nye digitale og høyteknologiske helsetjenester skal gi mer helse, et bedre helsevesen og nye arbeidsplasser, dukker stadig opp.

Slike visjoner og forestillinger kan spille en viktig rolle i innovasjon og forskningsutvikling, men uten et konkret innhold ender det ofte i floskler og klisjeer. Og de tilslører helsetjenestens faktiske utfordringer.

RESSURSER. Typisk er det anekdoter om IBMs superrobot Watson som illustrerer den vidunderlige fremtiden. Støre fortalte imponert at Watson nylig stilte en diagnose for en 60 år gammel dame som led av en sjelden form for leukemi. Noen av verdens beste leger, de sleit. Men er det rask diagnostisering av sjeldne kreftsykdommer som er avgjørende for et godt og bærekraftig helsevesen?

Er virkelig e-helse svaret på utfordringene i helsevesenet? Jeg tror ikke tidlig diagnostisering alltid vil gi friskere innbyggere. Eller at omfattende overvåking av egen kropp gir bedre helse. Innføring av ny teknologi er oftest kostnadskrevende. I et helsebudsjett med begrensede ressurser kan dette føre til at tiltak som er rimeligere, og mer effektive, fortrenges.

PROVOSERENDE. Jeg vil tro at de som dag etter dag leverer helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere, blir både provosert og frustrert av at innholdsløse IKT-visjoner skal løse problemene i helsesektoren.

Hjemmesykepleierne drømmer ikke om robotteknologi, men om mer tid til brukerne. Sykehuslegene lengter ikke etter Watson, men etter helt vanlige datamaskiner som fungerer. Eller at henvisninger kan sendes digitalt, og ikke på papir. Og få fastleger ønsker seg vel en liste på 1000 pasienter som alle kontinuerlig overvåker puls, blodtrykk og kroppstemperatur?

TYNNSLITT TILLIT. Etter en rekordlang legestreik preget av til dels skarpe beskyldninger fra sentrale helseledere – med indirekte samtykke fra stilltiende politikere – er tilliten mellom partene tynnslitt: Alt snakket om e-helse og IKT som løsningen på helsetjenestens utfordringer er med på å undergrave tillitten ytterligere.

Ulikhetene i helse øker, arbeidstakerrettighetene er under press, og gapet mellom hva som er medisinsk mulig og hva som er bærekraftig, øker.

Dette er dagens utfordringer. E-helse er ikke løsningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter