Utsatte avgjørelse om dyr lungekreftmedisin
Beslutningsforum har bestilt ny utredning av kostnadene ved å innføre immuneterapi som førstelinjebehandling av lungekreft.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Mandag møttes Beslutningsforum, som består av de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene, for å ta stilling til hvilke nye legemidler som kan tas i bruk i sykehusene. Det var knyttet størst spenning til om kreftmedisinen pembrolizumab (Keytruda) kan tas i bruk som førstelinjebehandling av lungekreft.
I sin metodevurdering konkluderer Statens legemiddelverk (SLV) med at legemiddelet er kostnadseffektivt, ut fra den hemmelige prisen som er fremforhandlet med legemiddelselskapet MSD.
Skal utrede mer
Beslutningsforum valgte i sitt møte likevel ikke å gi grønt lys for at medikamentet kan tas i bruk.
– Vi har utsatt saken fordi vi trenger mer tid til å utrede konsekvensene av å ta legemiddelet i bruk. Vi ønsker å ta det i bruk, men kostnadene er så store at vi må vite mer før vi tar bestemmelsen, sier Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord og leder av Beslutningsforum.
Budsjettkonsekvensene av å innføre legemiddelet er svært store. Årsaken er at 400-500 pasienter kan være aktuelle for behandlingen årlig, som er inntil 200 flere enn i senere linje.
550 millioner uten rabatt
Ifølge SLVs analyser er merkostnadene per vunnet kvalitetsjusterte leveår (QALY) beregnet til nær en million kroner, sammenlignet med dagens standardbehandling. Med denne prisen oppfyller ikke Keytruda kriteriene for å kunne tas i bruk, skriver SLV i sin analyse. Men når anbudsprisen legges til grunn, gir SLV grønt lys.
Uten rabatt ville legemidlet ha kostet norske sykehus om lag 550 millioner kroner årlig i det femte budsjettåret. Selv med 50 prosent rabatt vil de samlede kostnadene komme opp i over en kvart milliard årlig.
Hittil har ikke Beslutningsforum tatt hensyn til pasientgruppens størrelse når de har gjort sine vurderinger. Men de store budsjettkonsekvensene i denne saken, gjør dette til en ekstra vanskelig sak for sykehuslederne.
Det etiske dilemmaet er om innføringen vil påvirke måten spesialisthelsetjenesten ivaretar andre pasientgrupper, og om det kan fortrenge mer kostnadseffektiv behandling.