RØT SYKEHUSLØFTE: Bent Høie (H) klarte ikke å innfri sitt forrige løfte. Nå vil verken han eller helseministerutfordrer Torgeir Micaelsen (Ap) tallfeste nytt løfte. Arkivfoto: Vidar Sandnes Foto:

Lover ikke nytt milliardløft for sykehusene

Bent Høie (H) klarte ikke å holde løftet om 12 milliarder mer til sykehusene i løpet av fire år. Nå er partiene forsiktige med å love nytt milliardløft.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

En uke før valget i 2013 lovte Høyre å tilføre sykehusene 12 milliarder kroner ekstra de neste fire årene. Men helseminister Bent Høie klarte ikke å innfri løftet, og fortsatt mangler det 3,6 milliarder kroner. Dagens Medisin har bedt Høie svare på hva han kan love velgerne før de går til stemmeurnene denne høsten.  

– Det løftet Høyre har kommet med er å i løpet av det neste året redusere ventetiden i sykehusene med under 50 dager i gjennomsnitt. Sykehusene skal også holde 95 prosent av avtalene underveis i behandlingsforløpet. Vårt løfte er å sette sykehusene i stand til det. Om, og hvis, vi kommer med et kroneløfte foran dette valget, så kommer det ikke først i Dagens Medisin, sier helseminister Bent Høie, som dermed antyder at han vil vente til et større medium stiller det samme spørsmålet.

– Høyre prioriterer sykehus
– Du vil foreløpig ikke love nytt kroneløft. Er det en erkjennelse av at det var en tabbe forrige gang?

– Det er riktig at vi ikke innfridde løftet om 12 milliarder. Men løftet bidro til et løft for sykehusene. Vi klarte å få til en høyere vekst i de fire budsjettene vi la frem enn den forrige regjeringen klarte gjennom sine åtte, sier Høie.

– Løftet ble gitt i en situasjon der den norske økonomien var helt annerledes enn situasjonen i vår regjeringstid; med halvering av oljeprisen og den største flyktningsituasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Dermed måtte vi gjøre andre, tøffe prioriteringer, sier Høie.

Les også: Legeforeningen etterlyser konkrete løfter

I statsbudsjettet for 2017 ble det satt av 142 milliarder kroner til sykehusene, en økning på nær to milliarder fra året før.  

– Når du ikke kan love mer penger til sykehusene, hvorfor skal velgere som er opptatt av utviklingen i sykehusene stemme på deg denne gangen?

– Vi har vist at vi er i stand til å prioritere sykehusøkonomi bedre enn våre politiske motstandere, da de hadde muligheten. Det er bevist at Høyre prioriterer sykehus når vi er i regjering. Så er vi opptatt av at resultater ikke bare skapes gjennom penger, men også gode ideer, sier Høie.

Ap: Ikke tatt stilling
Heller ikke det største opposisjonspartiet vil foreløpig varsle nytt kroneløfte.

– Det har vi ikke tatt stilling til ennå, skriver Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Torgeir Micaelsen, i en kort kommentar til Dagens Medisin. Han viser til at Ap, i sine fire alternative statsbudsjett, har holdt løftet om 12 milliarder.

Senterpartiet, som ønsker å styre sammen med Ap etter årets valg, har lagt seg på omtrent samme nivå som Ap.

– Vi gikk ikke inn på konkret sum til sjukehusene i forrige stortingsvalg, og vi gjør det heller ikke nå. Grunnen er at det ikke er tradisjon i Sp å gjøre slikte løfter, bortsett fra at man på en del politikkområder lover en del av BNP (bruttonasjonalprodukt, red.anm.) som på bistand og kultur, sier Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Sp har programfestet at «sykehus må finansieres på samme måte som andre velferdsområder, som eldreomsorg og skole, altså gjennom rammefinansiering ut fra behov».

KrF vil bruke mer
Fremskrittspartiet svarer følgende på spørsmål om sykehussatsing:

– Vi satte ikke noe beløp for fire år siden og tror ikke vi vil gjøre det denne gangen heller. FrP er mer opptatt av å sette seg mål og oppnå disse, fremfor å love antall kroner. Det er faktisk mulig å bruke mer penger, uten å få særlig ut av det. Derfor satte vi oss følgende mål: Et løft for psykisk helse og et ekstraordinært løft for rus. Generelt kortere ventetider i sykehus, færre korridorpasienter og færre i helsekø, og til slutt å ta i bruk nye medisiner. Alt dette har vi levert på. Vi går til valg på å videreføre dette arbeidet, for å oppnå enda bedre resultat, i tillegg til at vi vil ha økt fokus på investeringer i bygg, IKT og medisinskteknisk utstyr, samt økt innovasjon, sier Kari Kjønaas Kjos (FrP), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget

Kristelig Folkeparti er tydelige på at de vil bruke mer penger på sykehus, men heller ikke de vil tallfeste dette.

– Skal vi som nasjon fortsatt ha et av verdens beste helsevesen og sykehus, forhindre todelt helsevesen, sikre vedlikehold/etterslep på vedlikehold, ha gode sykehusbygg som er fleksible og ta i bruk nye medisiner og moderne medisinsk tekniske hjelpemidler og utstyr vil KrF bruke mer penger på sykehus, sier Olaug Bollestad (KrF) i Helse- og omsorgskomiteen.

Hun viser til at Norge ikke i dag ikke er blant landene som bruker mest på helse.

Vil ikke vinne «budkrig»
Venstre sier de ikke vil delta i en «budkrig» om sykehusene, men er likevel partiet som er mest konkret om sine planer. De vil legge seg på samme nivå som dagens regjering – altså 8,4 milliarder over fire år.

– Venstre har ikke tenkt å vinne budkrigen om sykehusene, men om folkehelsen. Det er i dag for mange pasienter i sykehus som ikke skulle vært der. Det krever økt innsats i kommunene og ideelle aktører, samt en bedre organisering. Vi ønsker å gå i retning av å samle helse på ett nivå i forvaltningen. Hverken dagens kommuner eller dagens sykehusforetak er riktig modell, fastslår Venstres Ketil Kjenseth.

– Det jeg kan si, er at vi vil ta konsekvensen av at ingen sykehus skal legges ned. Det vil kreve vekst i sykehusene også i neste periode – om lag på nivå med veksten i denne perioden på 8,4 milliarder kroner. Da vil sykehusene nærme seg 150 milliarder kroner totalt i 2020, fra dagens vel 140 milliarder.

Powered by Labrador CMS