Mener situasjonen kan gå utover psykiatritilbudet til barn og unge

I fjor endret Helsedirektoratet sin praksis, slik at dem som har studert psykologi ved det ungarske universitetet Eötvös Loránd University (ELTE), ikke lenger får arbeidslisens for å jobbe mot å få autorisasjon i Norge.

Den nye praksisen påvirker barne- og ungdomspsykiatriske klinikker i distrikt-Norge, ifølge seksjonsleder for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Kristiansund, Joakim Varvin. Han leder en poliklinikk som dekker om lag 10.000 barn i syv kommuner.
Har ansatt to
Varvin forteller de har ansatt to tidligere ELTE-studenter som foreløpig har fått avslag om søknaden om arbeidslisens. Det skaper problemer og usikkerhet.

– De jobber under en annen stillingsinstruks, frem til de får autorisasjon er de ansatt som fagkonsulenter. Men de jobber klinisk og har veiledning hos vanlige psykologer og spesialister, opplyser han.
– Tilbakemelding er at de er helt på høyde med alle andre. Ut fra et klinisk perspektiv gjør de en god jobb, opplyser Varvin.
Sliter med rekruttering
Seksjonslederen forteller at de er en utkantpoliklinikk som sliter med rekruttering.

– Vi er heldige om vi får 3-4 søkere på to utlyste stillinger, sier han.

– Å ikke anerkjenne utdanningen er en ekstrem sløsing med ressurser. Dersom ikke disse får godkjent utdanningen og får lisens må vi si de opp. Dersom vi ikke klarer å rekruttere andre psykologer, påvirker det tilbudet til barn og unge. Verste konsekvens så går saker til fristbrudd på grunn av manglende kapasitet, fastslår han.
Helsedirektoratet sier de ikke kan lempe på reglene.
– Som autorisasjonsmyndighet forvalter vi et regelverk som har som hovedmål å trygge pasientens sikkerhet. Vi kan ikke lempe på reglene for å gi tilgang på mer helsepersonell. Å peke på autorisasjonsmyndighetene som ansvarlig for fristbrudd på enkeltklinikker er å rette baker for smed, sier avdelingsdirektør Anne Farseth ved avdeling for godkjenning og regelverk i Helsedirektoratet.

– ELTE-psykologene oppfyller slik vi ser det, ikke kravene for å få lisens og autorisasjon. Vi tror det er viktig og sunt med faglige debatter om disse reglene bør justeres. For eksempel om det er riktig å stille så strenge krav til å gi autorisasjoner i Norge, men da må man ta den debatten der den hører hjemme. Vårt ansvar på dette området er å forvalte en autorisasjonspraksis etter de reglene det til en hver tid er vedtatt at vi skal følge.
– Byråkratisk svar
Etter at Helsedirektoratet la om sin praksis, slik at de ikke gir arbeidslisens til ELTE-studentene, har saken blitt klaget inn til det europeiske overvåkningsorganet (ESA) som stilte spørsmål ved norske myndigheters håndtering av saken.

Nylig kom svaret fra Norske myndigheter til ESA, som argumenterer med at Helsedirektoratet ikke anså at den ungarske utdanningen førte til samme profesjon i Ungarn, som i Norge heter psykolog.

LES OGSÅ: Psykologiprofessor Arne Holte mener norske helsemyndigheters svar til ESA mangler konkret argumentasjon

Varvin sier han opplever svaret fra norske myndigheter som byråkratisk, og stusser ved at utdanningen flere autoriserte praktiserende psykologer i Norge har, plutselig ikke er god nok.

– Det er merkelig at det plutselig nå skal være et problem med utdanningen. Det har vært utdannet psykologer fra Ungarn veldig lenge. Jeg har aldri hørt om klagesaker knyttet til kompetansen til disse psykologene når de har søkt om autorisasjon i etterkant av gjennomført lisensperiode.
Stusser over forventninger
Varvin stusser over at det i brevet fremstår som om kompetansen etter endt studium skal være slik at du kan gå rett inn i selvstendig jobb.

– Det er ikke slik at disse psykologer blir overlatt helt til seg selv. Ingen avgjørelser blir tatt på egenhånd. Verken av dem som har utenlandsk utdanning eller psykologene som har utdanning fra Norge.

– Jeg forstår at man må ha en lov om helsepersonell som definerer hvilke beskyttede titler som har lov til å gi ulik behandling. Det er ikke problemet. Men la oss sammenligne med nye LIS-leger. Det er ikke sånn at du er ferdig utdannet legespesialist etter studiet. Heller ikke som psykolog. Du må lære mer under veiledning og ved å kjenne på det kliniske arbeidslivet, sier han.
Ord mot ord?
Varvin peker på at saken bærer preg av at det er ord mot ord, mellom studentene det angår og institusjonene.

– Helsedirektoratet er i dialog med Norsk Psykologforening og norske utdanningsinstitusjoner, som det kan virke som at ønsker monopol. Fra Danmark blir psykologene godkjent, men fra Ungarn blir de ikke godkjent. Hvor er det direktoratet vil med dette, spør han.

– De hevder at det er faglige begrunnelser som ligger bak. Men vi vi opplever ikke at Budapest-psykologene står noe tilbake for de vi har her, eller har hatt, som er utdannet i Norge, sier Varvin.
Behandler etter gjeldende regler
Norsk Psykologforening presiserer i en kommentar til Dagens Medisin at det er Helsedirektoratet som avgjør hvilken utdanning, kompetanse og hvilke ferdigheter som kreves for å bli autorisert som psykolog i Norge.

– Psykologforeningen har ingen medbestemmelse i disse sakene, skriver foreningen i en e-post.

Helsedirektoratet viser til at de behandler autorisasjonssøknader etter gjeldende regelverk.

– Sammenlikningsgrunnlaget for søkere med utdanning fra land utenfor Norge er den norske profesjonsutdanningen i psykologi. Psykologene utdannet fra ELTE har en god masterutdanning, men utdanningen har vesentlige avvik i forhold til norsk profesjonsutdanning når det gjelder kliniske emner, praksis og ferdighetstrening. Helsedirektoratet vurderer disse sakene på selvstendig grunnlag opp mot det norske regelverket, med faglige råd fra utdanningssektoren, kommenterer avdelingsdirektør Farseth i Helsedirektoratet.