Evidens for økt livslengde ved bruk av antipsykotika

Innlegg: Rune A. Kroken, overlege Haukeland universitetssjukehus/førsteamanuensis II Universitetet i Bergen
Erik Johnsen, overlege Haukeland universitetssjukehus/professor II Universitetet i Bergen

I ET INNLEGG i Dagens Medisin, under tittelen Psykofarmaka dreper mange, kommer professor Peter C. Gøtzsche ved Universitetet i København med en del påstander om antipsykotisk behandling som vi mener savner vitenskapelig belegg. Påstandene er samlet sett, og ikke minst takket være innleggets overskrift, egnet til å skremme mennesker i en sårbar situasjon – og føre til at mange slutter med effektiv og trygg medisin.

Uenigheten med Gøtzsche dreier seg i korthet om hvordan bruk av antipsykotiske legemidler påvirker livslengden.

ØKER LIVSLENGDEN. Gøtzsches teorier har så langt ikke latt seg bekrefte i forskning. Tvert imot har en lang rekke vitenskapelige publikasjoner de aller siste årene kommet til motsatt konklusjon. Dette inkluderer kliniske placebokontrollerte studier (Khan, 2013) samt et økende antall befolkningsundersøkelser gjennomført av ulike forskergrupper i ulike land, og publisert i velrenommerte tidsskrifter for eksempel Tiihonen (2009 og 2016), Torniainen (2015) og Vanasse (2016).

Baxter (2016) finner en beskyttende effekt av antipsykotika, i en meta-review over helsetiltak for å redusere dødeligheten ved alvorlige psykiske lidelser. Etter vårt syn er derfor oppdatert kunnskapsstatus at antipsykotika på gruppenivå øker livslengden for mennesker med schizofreni.  Mekanismene er ikke avklart, men kan blant annet handle om at god psykosekontroll gir bedre ivaretakelse av kroppslig helse.

BIVIRKNINGER. Vi er opptatt av at antipsykotika har bivirkninger, og at farlige bivirkninger kan forekomme. Man finner for eksempel sannsynlig doseavhengig økt risiko for plutselig hjertedød. Dette må tas på største alvor gjennom blant annet grundig oppfølging og bruk av laveste effektive doser. Det er samtidig viktig å presisere at plutselig hjertedød er meget sjeldent, og fortsatt meget sjeldent selv om risikoen er statistisk forhøyet ved bruk av antipsykotika.

Også i Gøtzsches eget fagfelt, indremedisin, finnes mange eksempler på medikamenter med farlige bivirkninger, men som på gruppenivå likevel gir økt livslengde, for eksempel enkelte blodtynnende medikamenter.

UFORSTÅELIG. Gøtzsche har vært en anerkjent fagperson innenfor sitt felt, og han har flere hundre publikasjoner i PubMed-databasen. Han har vært aktiv for å fremme evidensbasert praksis, og han har gitt viktige bidrag til styrket rapportering av kliniske studier og tilgjengelighet av forskningsdata. Derfor er det vanskelig å forstå at Gøtzsche i dette spørsmålet velger å omgå grunnleggende prinsipper for kvalitetssikring av kunnskapsformidling ved kun å henvise til egne bøker om emnet, og ikke til publisert forskning fra ham selv eller andre, eller oppsummert forskning.

Den vitenskapelige kunnskapsbasen bygges opp gjennom en kontinuerlig strøm av kvalitetssikrede, fagfellevurderte publikasjoner i internasjonale tidsskrift. Vi har ikke kunnet finne at noen av Gøtzsches mange publikasjoner er original- eller oversiktsartikler innenfor emnet antipsykotikabehandling av schizofreni. Dersom dette er feil, er vi glade for å bli opplyst av professor Gøtzsche på dette punktet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2017