Selektiv bivirkningsrapportering?

Innlegg: Siv Helen Rydheim, tvangs- og psykoseerfarer. Mottaker av prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern (2013)

I GÅR BLE det publisert en blogg på Dagens Medisin under tittelen Ubehagelige sannheter om selektiv bivirkningsrapportering, skrevet av seksjonsleder Tone Westergren i RELIS Sør-Øst, Avdeling for farmakologi ved Oslo universitetssykehus. For meg er dette enda en bekreftelse for at egne enheter med medikamentfri behandling er nødvendig. Samme dag så jeg at medikamentet Tegretol (karbamazepin) er beskrevet med andre bivirkninger ved bruk av medikamentet i forhold til epilepsi enn det er ved bipolaritet.

Min interesse for virkningsmekanismer har sin bakgrunn i at jeg har brukt Tegretol som forebyggende behandling på grunn av en bipolardiagnose. Negativ påvirkning av kognitive funksjoner er ett av flere argumenter for seponering fra legene fra Spesialsykehuset for epilepsi (SSE).

EGEN ERFARING. Tvangsmedisinering med antipsykotiske medikamenter erfarte jeg i 1992. I 1994 og 1996 tok jeg antipsykotiske medikamenter «frivillig». Jeg frykter fortsatt tvangsinnleggelse med tvangsmedisinering med antipsykotiske medikamenter, og har derfor vegret meg fra å slutte med Tegretol. For få år siden greide jeg å slutte med to ulike typer antidepressiva, som jeg hadde brukt fra 1997.

Etter dette har jeg fått bedre kontakt med følelseslivet mitt, og jeg greier å stå opp om morgenen uten at det kjennes som et mareritt. Jeg forsøkte også å trappe ned på Tegretol, men stoppet etter å ha kommet ned på 6/8 dose.

UENIGHET. God hukommelse, evne til konsentrasjon og det å bearbeide informasjon, ønsker jeg å gjenvinne. Å lese en hel bok, har blitt svært krevende. Kan det ha sammenheng med bruken av Tegretol? Svar på dette kan jeg som enkeltindivid bare få ved å slutte å bruke medikamentet. Det gode nå er at det for meg, som bor i Helse Nords region, finnes en mulighet for hjelp til nedtrapping ved den medikamentfrie enheten i Tromsø.

Dagens Medisin har sluppet til ulike syn i debatten om opprettelse og drift av medikamentfrie enheter. Ikke overraskende har det vært stor motstand og påstander om at det er kunnskapsløst og uetisk å igangsette tilbudet. Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening, bidro i DM-bloggen. Under tittelen Uetisk å tilby valg? spurte han: «I hvilken grad må vi forsøke å finne et alternativ når pasienten blir krenket av tilbudet vårt?».

SKREMMENDE. I en powerpoint (2015) fra et Sola-seminar, presentert av sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen, gjenfinner jeg ikke noe om for eksempel negativ påvirkning av kognitive funksjoner i hans fremstilling under bivirkninger. Dette fant jeg derimot i bloggen jeg nevnte innledningsvis. At legemiddelindustrien sprer usannheter om virkningsmekanismer, er skremmende.

Det er heller ikke betryggende at nyvalgt leder for Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, er én av de legene som mottar honorar fra industrien. Kan jeg tro på Malt, selv om han i et debattinnlegg i Dagens Medisin innrømmer at det er et for høyt forbruk av antipsykotika.

Takk til bloggforfatteren Tone Westergren, som tar opp noe jeg har erfart i praksis.

Ingen oppgitte interessekonflikter