Kritiserer norske myndigheters svar til ESA

I fjor sluttet Helsedirektoratet å gi ut arbeidslisenser til tidligere psykologistudenter som har studert ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest.
Etter at Helsedirektoratet la om sin godkjenningspraksis, har tidligere studenter sendt inn masseklager via et advokatselskap, og en av de tidligere studentene, klaget inn norske myndigheters nye praksis til det europeiske overvåkningsorganet (ESA).
ESA har nå fått svar fra norske myndigheter og har hele saken til den tidligere ELTE-studenten oppe til vurdering.

Kritisk til departementets svar
Etter å ha sett klagebrevet ESA sendte til norske myndigheter og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sitt svar til ESA, kommer Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo (UIO), med følgende kritikk:
–    EFTAs overvåkingsorgan har bedt HOD om følgende: «Please elaborate on the differences in the qualification obtained by the compliant that led the Norwegian authorities to conclude that the qualification was not equivalent to qualification required under Norwgian law». Jeg kan ikke se at HOD har besvart dette spørsmålet utover å vise til ulik regulering av profesjonen, som ikke er det det spørres om, sier Holte, en av grunnleggerne bak den europeiske standarden for psykologutdanning, EuroPsy.
UIO-professoren har tidligere uttalt til NRK at han synes det er sløsing med ressurser å ikke gi psykologistudentene som uteksamineres ved Eötvös Loránd University (ELTE) arbeidslisens, slik at de kan få opparbeidet nødvendig veiledet praksis for å få autorisasjon som psykologer i Norge.

– Manglende konkretisering
– Et holdbart svar krever så vidt jeg kan se en konkret vurdering av hvilke punkter i utdanningen som gjør at den ungarske utdanningen ikke kan ekvivaleres med den norske og som gjør at det ikke er grunnlag for å gi lisens til å arbeide under veiledning slik at man kan oppnå autorisasjon, sier han.
Holte presiserer at han ikke er jurist, og uttaler seg om saken på et generelt psykologifaglig grunnlag. Uten å gå inn på noen av de enkelte ELTE-studentenes saker.
– Etter min mening er dette en alvorlig og kritisk mangel ved HODs svar. Er det slik at HOD mener at den ungarske utdanningen inneholder for lite klinisk psykologi, så må de si det og vise til hvilke helt konkrete mangler dette gjelder, sier Holte.
Han mener også HOD sitt svar burde ha belyst eventuelle kvalifikasjoner som den ungarske utdanningen gir, som er annerledes fra den norske, som eventuelt kan kompensere for mangler i ungarsk utdanning.

HOD: Ikke avgjørende å sammenligne utdanning
På spørsmål om hvorfor ikke helsemyndighetene utdyper hva de mener ELTE-utdanningen mangler i sitt svar til ESA, svarer de følgende:
– EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv gir ikke klagerne større rett til å utøve et yrke som psykolog i Norge enn det de kan utøve i Ungarn. Spørsmålet er om ELTE-utdannede psykologer har rett til å gjøre det samme i Ungarn som en autorisert psykolog kan gjøre i Norge. Etter vårt syn var det denne vurderingen ESA etterspurte i deres brev, og det var derfor ikke avgjørende å sammenlikne den norske og den ungarske utdanningen, svarer Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Dagens Medisin.

Kommenterer ungarsk svar
Etter at HOD svarte på klagen, har den tidligere ELTE-studentene som klaget inn vedtaket til ESA, sendt inn en uttalelse fra Ungarske myndigheter som også er innsendt til norske myndigheter og overvåkningsmyndigheten ESA.
UIO-professoren synes ungarske myndigheter i større grad svarer på ESAs spørsmål, om hvilke krav i yrkeskvalifikasjonsdirektivet utdanningen i Ungarn tilfredsstiller.
 
– Dette spørsmålet ser det ut som om de ungarske myndigheter har forholdt seg til. I følge brevet tilfredsstiller utdanningen kravene for å arbeide som «a psychologist under the control or close supervision of a person possessing specialist psychologist qualification, who obliges himself/herself to obtain the status of resident specialist psychologist within 2 years of the commencement of his/her legal status aimed at performing health and care activity….». Det vil si i veiledet praksis på lisens, som er det de ungarsk utdannede psykologkandidatene søker om å få gjort i Norge, påpeker Holte.

Mener Norge skiller seg ut
I svarbrevet til ESA, skriver Helse- og omsorgsdepartementet at ungarske myndigheter gjorde Helsedirektoratet observante på at tittelen «psykolog» ikke var en regulert profesjon i Ungarn. De fremholder at psykologiutdanningen er regulert, og at den gir tilgang til å arbeide som blant annet familieassistent og psykologisk rådgiver. De skriver videre at å gjennomføre visse spesialiseringer gir tilgang til tittelen «klinisk psykolog».
– Her kan man få inntrykk av at norske myndigheter tror at kvalifikasjonen til de tidligere ELTE-studentene kun gir adgang til å arbeide som psykologisk rådgiver eller familieassistent. Det er i så fall en misforståelse. Psykologkvalifikasjonen fra Ungarn gir adgang til å utøve en rekke lovregulerte yrker. Også noen som innebærer klinisk diagnostikk og behandling, sier Holte.
– Det er riktig at en psykologutdanning fra Ungarn ikke gir tilgang til den regulerte kliniske psykologprofesjonspraksisen. Men den gir tilgang til det psykologene med relevant utdanning fra Ungarn søker om i Norge, nemlig lisens til å gjennomføre veiledet praksis i rollen som psykolog med mål om å få autorisasjon.

Forskjellige spesialiseringsbegrep ?
Holte påpeker også at det er strengere krav i Ungarn enn i Norge for å arbeide selvstendig som klinisk psykolog.
– Man må være klinisk psykologspesialist som krever 36-48 måneder veiledet praksis, altså 3-4 år, etter grunnutdanning som psykolog. Ungarn regulerer altså kun yrket på spesialistnivå og har slik mye strengere krav enn det vi har i Norge, der hvilken som helst psykolog etter grunnutdanning kan arbeide selvstendig.
Holte fremholder også at en nyutdannet autorisert norsk psykolog har mindre veiledet praksis enn ettårskravet som stilles i den europeiske standarden EuroPsy og forklarer at det er særnorsk i Europa å knytte psykologtittelen til autorisasjon og ikke til utdanning.
– Norge er det eneste land i Europa som har knyttet psykologtittelen til autorisasjon. Alle andre land har knyttet den til utdanningen, slik at når du har fullført en utdanning, så bruker du tittelen psykolog. I Norge benyttes psykologtittelen kun om du har autorisasjon for å jobbe selvstendig. Det kan være fordeler ved dette, men det må ikke få oss til å tro at vi er så mye bedre enn landene som har andre ordninger, sier han.

HOD: – Uklart om arbeidsoppgaver
På spørsmål om å kommentere Holtes uttalelser, svarer departementet følgende:
– Informasjonen vi har fått i etterkant av avslagene gir ikke et klart svar på i hvilken grad de ELTE-utdannede kvalifiserer til å arbeide klinisk i Ungarn, blant annet er det uklart hvilke arbeidsoppgaver de har og hvor selvstendig de kan arbeide, svarer Helsedepartementet.
– Hvor raskt kan de tidligere psykologistudentene forvente å få et endelig svar fra Helsedirektoratet?
– Helsedirektoratet vurderer nå sakene på nytt, som et ledd i klagesaksbehandlingen. Vi har derfor tatt ny kontakt med ungarske myndigheter for å sikre et grundig beslutningsgrunnlag for den videre sakshåndteringen. Direktoratet venter nå på svar fra ungarske myndigheter, og vil avvente disse avklaringene før sakene avgjøres, svarer HOD.
Interessekonflikter / bindinger: Arne Holte er professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, visepresident i Psykologiforbundet og medlem av Norsk Psykologforening. Han underviser i spesialistkurs for psykologforeningen, driver nettsted og holder foredrag.