– 1000 OUS-pasienter kan ha tatt skade av å vente

Fra 2012 til 2017 hadde Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet lange ventetider på operasjon, ifølge nevrokirurg og overlege Halldor Slettebø.

– Om lag 200 pasienter hvert år i fem år, i alt 1000 pasienter, kan ha tatt skade av å vente altfor lenge, sier Slettebø, som legger til at etter juni i fjor har det vært stor forbedring.

Fra januar til sensommeren i fjor var ventetiden, fra henvisning ble mottatt til operasjon (preoperativ ventetid) median og gjennomsnittlig på tolv måneder for voksne med hydrocephalus (vannhode). 20 av 21 ventet i mer enn seks måneder, og nesten halvparten ventet lengre enn ett år. Maksimal ventetid var 28 måneder.

– Det faglige rådet fra norske nevrokirurger er en ventetid på cirka tre måneder og maksimalt seks måneder, sier Slettebø.

Fra medio mai til slutten av juni i fjor hadde halvparten av 23 nakkepasienter ventet i mer enn syv måneder, og åtte av de 23 hadde ventet i over ett år. Dette er en høyere andel enn i 2014, da Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderte med uforsvarlig lange ventetider.

De nevnte 1000 pasientene har ventet på operasjon for nakkeprolaps, hydrocephalus, epilepsi eller ansiktssmerter.

– Min fortvilelse er disse kan ha tatt skade av å vente, og jeg er bekymret for om det kommer til å ta fem år å løse slike utfordringer også i fremtiden, sier nevrokirurgen.

Rammet planlagte operasjoner
Så langt i år er preoperativ ventetid kortere, med i gjennomsnitt 7,3 måneder for hydrocephalus og 6,5 måneder for nakkeoperasjoner. Ingen har ventet i over ett år.

– Men vi har fortsatt store kapasitetsproblemer og for lange ventetider, konstaterer Slettebø.

– Hvorfor fikk dere ikke gjennomslag første gang i 2012?

– Jeg tror det er en for stor organisasjon. OUS hadde mange andre store saker og brukte blant annet mye tid på planer for et nytt og enda større sykehus. Jeg tror utfordringene innen nevrokirurgien kunne ha vært løst bedre i en mindre organisasjon, svarer Slettebø, som legger til:

– Etter min mening har fusjonen ført til dårligere kvalitet. Og det er et overordnet bilde jeg synes er viktig. Konsekvensene av fusjonen var ikke godt nok utredet. De som ikke er akuttpasienter, har måttet vente veldig lenge.

Ifølge Slettebø er det særlig hydrocephalus- og nakkepasienter som tar skade av å vente lenge. Men det har også vært lange ventetider for epilepsipasienter, i gjennomsnitt 17 måneder i 2013 og 13 måneder i fjor. Pasienter med ansiktssmerter har ventet i gjennomsnitt ett år, og i snaut ni måneder i fjor.

Varslet fylkeslegen
Allerede i desember 2012 hadde Slettebø og kolleger møte med OUS-ledelsen og ledere ved Nevrokirurgisk avdeling.

– Vi la frem tall som viste kritisk lange ventetider på operasjon og informerte om risiko for at pasienter kunne ta skade av å vente for lenge. Ingenting skjedde.

– Hva var de største flaskehalsene?

– Først og fremst har vi manglet operasjonsstue-kapasitet, dernest sengeplasser.

Våren 2013 varslet Slettebø og en kollega fylkeslegen. Tilsynsrapporten i juli 2014 år konkluderte med at blant andre nakkeprolapspasienter ved Nevrokirurgisk avdeling ikke fikk utredning/behandling innen «den tid som er satt ut fra faglige individuelle vurderinger».

Fra høsten 2013 ble kapasiteten økt med én operasjonsstue. Likevel var problemene på langt nær løst.

– Vi har hatt mange avviksmeldinger og saken har vært oppe i Kvalitetsutvalget, men det skjedde ingenting før sommeren i fjor, sier nevrokirurgen, som var stedlig leder ved Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet frem til våren 2014.

NPE-saker
– Hvordan kan dere dokumentere at pasienter har blitt skadelidende?

– Vi har ikke data på personnivå, men skade er dokumentert på gruppenivå. En studie fra Sahlgrenska sjukhuset viser at hydrocephalus-pasienter som hadde ventet i over et halvt år på operasjon, fikk dårligere funksjonsnivå etter operasjon. Norske registerdata viser at på gruppenivå tar nakkepasienter som venter i over seks måneder, skade av det, svarer Slettebø.

Ifølge data Dagens Medisin har fått fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for perioden 2012–2016, har NPE gitt medhold i åtte nevrokirurgiske saker fra OUS, kategorisert under forsinket diagnose/behandling.

Flere av sakene gjaldt nakkeprolaps og hydrocephalus og ofte forsinket operasjon. I samme periode fikk åtte saker ved andre sykehus medhold av NPE. To av dem gjaldt nakkeprolaps og hydrocephalus.

Fylkeslege i Oslo og Akershus, Jan Petter Odden, kjenner ikke tilsynssaken fra 2014. På spørsmål om OUS burde vært fulgt opp, svarer Odden at han ikke kan uttale seg om den aktuelle saken.

– Kan det som fremkommer fra Slettebø være grunn til at dere følger opp OUS på nytt?

– Disse opplysningene kan føre til at vi ser på det nye forholdet, svarer Odden.

– Er et estimat av kapasitetsbrist

– Haldor Slettebøs estimat gjenspeiler ikke faktiske pasienter som har blitt påført skade, sier avdelingsleder Sissel Reinlie ved OUS.

Sissel Reinlie, avdelingsleder for Nevrokirurgisk avdeling ved OUS, understreker at øyeblikkelig hjelp, kreftsyke og barn alltid prioriteres. Men hun vedgår at en del med nakke- eller rygglidelser dessverre har måttet vente for lenge.

– Hva er din kommentar til at trolig 1000 pasienter kan ha fått et dårligere behandlingsresultat som følge av lange ventetider?

– Alle som venter på operasjon, er individuelt vurdert av spesialist. Nakke- og ryggpasienter med alvorlige symptomer prioriteres i løpet av få dager. Ventetiden er lengre hvis man ikke frykter rask forverring av funksjon. At pasienter som venter for lenge på behandling kan få dårligere utbytte av inngrepet, er blant annet dokumentert i Ryggregisteret.

– Avdelingen følger opp egne pasienter også ved bruk av registerdata, og resultatene er publisert. Slettebøs utsagn om at 1000 pasienter kan ha blitt påført skade, er et estimat av kapasitetsbrist og tar utgangspunkt i at lengre ventetid generelt kan redusere behandlingseffekten. Det gjenspeiler ikke faktiske pasienter som har blitt påført skade, sier Reinlie.

– Men dere kan heller ikke utelukke at pasienter har tatt skade?

– Det vanlige er at avdelingen blir varslet om pasienter som forverres i ventetiden. Heldigvis skjer ikke dette ofte. Utelukke kan man bare dersom man til enhver tid har status på alle pasienter, som i en kontrollert klinisk studie. 

Færre venter nå
Per 1. mars i år er ventetiden ifølge Reinlie fra tre til åtte måneder for nakke- og ryggoperasjoner.

– Kun 109 pasienter venter nå på Rikshospitalet, og ingen venter i mer enn tre måneder på poliklinisk vurdering. Avdelingen har ingen juridiske fristbrudd.

– Hvorfor har det tatt flere år å få redusert ventetidene?

– Antall ventende med spinale lidelser på Rikshospitalet er redusert fra 320 i 2014 til 109, parallelt med økt operasjonsaktivitet. I de øvrige pasientgruppene som nå venter på kirurgi, er tallene lave. Blant annet venter 13 epilepsipasienter og fire parkinsonspasienter. Avdelingen har fått økt operasjonskapasitet og en større andel av pasientene inngår i såkalt «fast track»-kirurgi. Effekten av ulike tiltak har kommet gradvis.

«Har takket nei»
– Hvorfor har ikke OUS i enda større grad sendt pasienter til andre sykehus?

– Etter avtale med pasientene har avdelingen sendt cirka 50 pasienter til andre sykehus siden 2014. Flere har fått tilbud, men mange har ønsket operasjon ved OUS og har takket nei.

– Hva gjør dere nå for å få ventetidene ytterligere ned?

– Avdelingen arbeider sammen med klinikk- og sykehusledelsen for å øke kapasiteten vår ytterligere og for å bedre pasientforløpene mellom avdelinger i OUS og i helseregionen. Blant annet har vi i år en avtale med Sørlandet Sykehus der en av våre nevrokirurger opererer enkelte utvalgte nakkepasienter. Dette vil bidra til kortere ventetid for andre ved OUS, sier Reinlie.