Fortsatt høy bruk av unødige CT og MR-undersøkelser

Riksrevisjonen fastslår at det er geografiske uliheter i tilbudet om MR og CT i Norge.
Økt bruk av unødige undersøkelser
Bruken av denne typen bildediagnostikk har økt betydelig de siste årene og forventes fortsatt å øke. Undersøkelsen viser at bruken av undersøkelsene ikke er likeverdig fordelt på befolkningen,og denne variasjonen kan gi både overforbruk og underforbruk.
Videre fant også Riksrevisjonen at forbruket av undersøkelser som er unødvendige, eller som har uklar nytteverdi, fortsatt er høyt.

Dette til tross for at kne- og skulderoperasjoner er omstridte, og studier og fagfolk har slått fast at folk over 40 år ikke har nytte av operasjon for degenerative tilstander i kneet.

Dagens Medisin har tidligere skrevet at aldersfordelingen blant artroskopipasientene som opereres i Norge viser - stikk i strid med anbefalingene - at det blir operert klart flest i alderen mellom 40 og 80 år.

Riksrevisjonen: - Private mindre strenge
Ifølge Riksrevisor Per Kristian Foss er de private klinikkene mindre strenge når de vurderer henvisninger. Videre innhenter de mindre informasjon, og de gjennomfører flere undersøkelser som ikke er medisinsk nødvendig, enn de offentlige sykehusene gjør.

– De regionale helseforetakene skal følge opp at bruken av private tjenester er medisinsk nødvendige, men ingen av dem har gjennomført slike tilsyn, uttaler Foss i en pressemelding.  
Ole Tjomsland, som er direktør for medisin og helsefaglig analyse i Helse Sør-Øst sier følgende til Foss' påpekning av at RHF-ene ikke gjør disse tilsynene:

– De regionale helseforetakene har som kjent ikke tilsynsmyndighet.
– Betydelig grad av skjønn
Tjomsland viser til at det innenfor røntgen ikke finnes veiledere som gir klare retningslinjer på hva som skal undersøkes eller ikke.
– Det er meget utfordrende for Helse Sør-Øst å overprøve indikasjon for røntgenundersøkelser.  Helsedirektoratet har publisert prioriteringsveiledere for mange fagfelt som gir føringer på hvilke tilstander som skal prioriteres i det offentlige helsevesen. 
– Det foreligger imidlertid ingen prioriteringsveileder for røntgenundersøkelser som definerer indikasjon for slike undersøkelser – slike vurderinger ville således representere en betydelig grad av skjønn.

Ser på unødvendig bruk
Han viser til til at Helse Sør-Øst nå har begynt å se på unødvendig bruk av noen av de hyppigste operasjonene som utføres på det offentliges regning, både i sykehusene i foretaket, og hos de private som har kontrakt med RHF'et.
– Et av de inngrepene som utføres hyppigst er kneartroskopier. Helse Sør-Øst har i samarbeid med fagmiljøene gjennomført en prosess der vi har sett på andel pasienter som henvises med kneplager samt aldersfordeling på pasientene som ender opp med å bli operert.

– På denne bakgrunn har vi endret praksis noe som i løpet av tre måneder ledet til en 34 prosents reduksjon i antall kneartroskopier i regionen, sier Tjomsland.
Dagens Medisin har tidligere omtalt denne snuoperasjonen, les mer her: Reduserte omstridte kneoprasjoner med 34 prosent
– Denne reduksjonen var hovedsakelig i aldergruppen over 50 år, hvor de fleste pasientene har begynnende artrose i kneet og hvor kunnskapsbaserte anbefalinger tilsier at pasientene skal behandles med informasjon, trening og vektreduksjon, hvis nødvendig.

 – Bordet fanger
– Tallene tyder på at mange pasienter over 50 år henvises til MR pga knesmerter.  Det er det i utgangspunktet ikke indikasjon for – men når det gjøres kan det føre til en situasjon hvor bordet fanger: For finner man noe og sender vedkommende videre til ortoped. Dette burde være stoppet før pasienten henvises til MR, sier Tjomsland.