Lavt utdannede rammes oftere av dødelig brystkreft

En rekke forskere har kartlagt sammenhengen mellom utdanningsnivå og dødelighet av brystkreft i Europa på 2000-tallet. Tidligere har høy utdanning blitt knyttet til økt brystkreftdødelighet, men den nye studien viser at trenden har snudd. Nå er dødeligheten av brystkreft større blant kvinner med lav utdanning.

– Hvorfor er det slik?

– Enkelt forklart er årsaken at høyt utdannede kvinner overlever brystkreft enda større grad enn før. Funnene er oppsiktsvekkende, men ikke spesielt overaskende hvis vi baserer oss på sosiologisk teori om de «fundamentale årsaker», sier sosiologiprofessor Terje Andreas Eikemo ved NTNU, en av forskerne bak studien.

– Paradoks
Kort fortalt handler denne teorien om at når ny kunnskap og teknologi blir tilgjengeliggjort, er det de ressurssterke som klarer å skaffe tilgang til og utnytte dette best gjennom sin kunnskap, sine nettverk, makt, prestisje og finansielle ressurser.

– Det er et stort paradoks at ny behandling skaper ulikhet, og dette er viktig kunnskap for helsearbeidere og politikere, sier Eikemo. 

Som eksempel nevner han at hjertesykdommer og lungekreft rammet alle likt da vi ikke visste hvordan vi skulle bekjempe dette tidlig på 1900-tallet. Da man fikk kunnskap om risikofaktorer og behandling, utviklet det seg betydelige sosiale forskjeller for disse sykdommene. Brystkreft er et moderne eksempel, ifølge Eikemo.

Samlet dødelighet synker
– Vi har fått tilgang til mye ny kunnskap og effektiv teknologi for å behandling brystkreft på ganske kort tid. Lenge har brystkreft vært en fenomen som rammer høystatusgrupper i større grad, fordi høyt utdannede kvinner får barn senere eller ikke i det hele tatt. Når vi nå ser at denne trenden har snudd kan det handle det om at den økende tilgangen til informasjon, som at fysisk aktivitet og røyking øker risikoen for brystkreft, samt at ny teknologi i forebygging og behandling av brystkreft favoriserer de med høyest utdanning.

Han understreker samtidig at ny teknologi er positivt.

– Selv om stadig flere får brystkreft, så synker dødeligheten samlet sett. Men om vi samtidig hadde redusert ulikheten ville den samlede dødeligheten gått ytterligere ned.

Skifte i Norge
I studien, som nylig er publisert i International Journal of Cancer, har forskerne sammenlignet trender i 18 europeiske land. Norge er ett av landene hvor den nye trenden er tydelig. På 1990-tallet hadde vi høyere dødelighet blant de med høy utdannelse, mens ti år senere man forskerne ingen forskjeller.

Nylig viste en studie fra Kreftregisteret at brystkreftdødeligheten nå er høyere blant lavt utdannende enn høyt utdannende i Norge.

– Det er en kjent sak at spesialisthelsetjenesten brukes mer av de som trenger det minst, selv for samme behov. Dette er jo ikke en bevisst strategi, men et samfunnstrekk vi må forsøke å motvirke.

– Hva bør gjøres for å jevne ut forskjellene?

– Nasjonale screeningprogram av typen vi har i Norge er sannsynligvis allerede til stor hjelp. Samtidig bør vi bli enda flinkere til å oppdage brystkreft tidligere blant kvinner med lavere inntekt og utdanning enn gjennomsnittet. Et sted å begynne ville være å fange opp de som ikke deltar på eller faller ut av mammografiprogrammet, sier Eikemo.