Som å kalle skolebrakker for kommunale paviljonger

Innlegg: Marc Gayorfar, hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag i Folkehelseinstituttet (FHI)

IKT-FORVALTNINGEN under Norsk helsenett – konsernmodellen – som helseminister Bent Høie påstår ikke nødvendigvis medfører dyrere tjenester, var kun én av mange omstillinger som Folkehelseinstituttet (FHI) har gått gjennom det siste året, og som ble besluttet gjennomført i 2106.

Alle disse tallene som politikerne bruker for å selge det de har å selge, eller riktigere sagt for å kjøpe velgerstemmer, må man ta med en klype salt. Utgangspunktet for denne sentraliseringen av administrative tjenester under Norsk helsenett var, til å begynne med, besparelser på 849 millioner over ti år, og omstillingskostnader på 97 millioner. Men når FHI stilte kritiske spørsmål, ble tallene justert til halvparten, 489 millioner kroner i besparelser over ti år, og dobling av omstillingskostnader til 100–200 millioner kroner. Men likevel gjennomførte de det.
Les også: Dette sier helseminister Bent Høie (H) om kuttene i helseforvaltningen

DÅRLIGERE – OG DYRERE. Det vi merker nå, er dårligere tjenester, mindre nærhet for brukerne samt 24,1 millioner i økte kostnader årlig, hvorav 12,3 millioner er permanente økte kostnader.

Overføring av Rettsmedisinsk institutt til OUS, samt blant annet innlemmelser av Kunnskapssenteret, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) og Vitenskapskomiteen for mattrygghet til FHI i fjor, og Giftinformasjonen året før, førte også til omstillinger og nytt mandat for Folkehelseinstituttet samt økte kostnader. Dette er utgifter som kommer i tillegg til andre kutt i statsbudsjettet og det såkalte avbyråkratiseringskuttet, som også har vært mer enn doblet de siste to årene.

SVEKKELSE. I rapporten fra direktoratet i forbindelse med konsernmodellen var det imidlertid konstatert at FHIs administrative tjenester er tynt bemannet med unntak av IKT, og at det ikke er rom for særlig mye besparelser. Etter konsernmodellen er disse enda slankere, da mer enn 40 IKT- og innkjøpsmedarbeidere ble flyttet over til Norsk helsenett, og cirka ti til OUS.

Slik dramatisk og rask nedbemanning som den politiske ledelsen krever av oss nå, vil føre til svekking av det helsefaglige området – og dermed våre samfunnsoppdrag og lovpålagte oppgaver. Det er dette FHIs oppgaver består av. Ved tilsvarende tidligere omstillinger i 2009 har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ikke latt oss kutte noen av disse oppgavene, og vi har måttet omstille uten å kutte oppgaver, men det gjenstår å se om HOD lar oss gjøre det denne gangen.

«PAVILJONGER». Det brukes ikke bare misvisende tall, men også misvisende salgbare ord, som effektivisering og avbyråkratisering, når Høie innrømmer at disse avbyråkratiseringskuttene er en brøkdel av det samlede kuttet FHI har fått.

Det er som når man kaller skoleelevbrakker for kommunale paviljonger, for å fremstille det som noe positivt. Høie snakker om å snu blikket mot «pasienter og de syke», samt avbyråkratisere/effektivisere den sentrale helseforvaltningen, men da mener jeg at det er noen viktige poeng han glemmer å ta hensyn til: Folkehelseinstituttet har omstilt seg og effektivisert over en årrekke, og vi er ikke byråkrater, men en beredskap- og kunnskapsorganisasjon.

KVALITET – OG VALG. Det siste og minst like viktige er at FHI driver med forebyggende helsearbeid: Vårt overordnede mål er «bedre helse for alle», som er vanskelig å legge merke til/vise til konkrete resultat/tall for, før vi får utbrudd av for eksempel ebola, zika eller svineinfluensa.

Jeg er sikker på at FHI neppe ville ha opplevd slike store kutt vi har fått de siste halvannet året dersom det ikke skulle være valg til høsten, dersom det var mindre politisk korrekt å kutte vårt budsjett med øks, og dersom det var epidemier på ferde.

Hvordan vil en vanlig borger bli påvirket når kvaliteten på de tjenestene som FHI tilbyr, må senkes på grunn av nedskjæringer?

Ingen oppgitte interessekonflikter