– Helsekuttene bærer preg av skjult agenda

– Men i realiteten ødelegger de den.

Det sier hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag i Folkehelseinstituttet (FHI), Marc Gayorfar.

FHI har rundt 950 årsverk, har nedbemannet med 60 og skal redusere med ytterligere 120 til 150 årsverk de neste to årene, som en følge av Effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen, også kalt ABE.

Gayorfar mener de reelle kuttene ikke vises frem for offentligheten.

«Usynlige kutt»
– De offisielle kuttene som er nevnt i statsbudsjettet, er på henholdsvis 38,5 og 39,5 millioner kroner for 2016 og 2017 for Folkehelseinstituttets del. Dette er kuttene som FHI får lov til å snakke om, men det kommer mange andre «usynlige» kutt i tillegg, fremholder Gayorfar.
Han peker blant annet på innlemmelse av nye etater i FHI, overføring av Rettsmedisinsk institutt til OUS, og økte kostnader til konsernmodell.

– Alt dette følger av politiske vedtak. Videre kostet lønnskompensasjons-underdekningen 8,4 millioner. Og så er det andre mindre kutt. Dette gir kutt på 52,5 millioner kroner til sammen, mener Gayorfar.

– Effektiviseringskuttet i seg selv er kun en brøkdel av det samlede kuttet FHI har fått krav om i løpet av de siste to årene.
– Etter min mening bærer det som skjer preg av en skjult agenda.
– Den politiske ledelsen er opptatt av å vise til resultater i et valgår, ved å vise til misvisende tall som skal tale for slanking av den sentrale helseforvaltningen, men i realiteten ødelegger de den, sier Gayorfar.
Men helseminister Bent Høie (H) mener ansatte i statlig forvaltning må regne med å måtte omstille seg, og jobbe på nye måter i likhet med ansatte i andre næringer i Norge.

Støttefunksjoner
Hovedtillitsvalgt for Legeforeningen ved FHI, Øystein Riise, representerer rundt 100 ansatte i FHI.

Han forteller at medlemmene er bekymret for det faglige:

– Vi er usikker på hvordan dette vil ramme og hvordan vi nå skal kunne levere på for eksempel forskning, laboratorium og analyse. Vi hadde håpet at dette kunne løses ved naturlig avgang, men det er ikke mulig å få til ettersom dette skal skje så raskt.
– Medlemmene er bekymret for at de ikke får levert forskning og helseanalyser på høyt nok nivå. Og vi er også bekymret for støttefunksjonene: Vi gir mye råd til helsepersonell og publikum, sier Riise.

Helsedirektoratet kutter 60 årsverk

Det er nå 634 årsverk i Helsedirektoratet. Her skal 60 årsverk kuttes i løpet av året.

– Vi ser på dette som mer symbolpolitikk enn faktisk effektivisering, sier tillitsvalgt Erlend Bø, som er leder for Norsk tjenestemannslag i Helsedirektoratet.

– Hva tenker du om prosessen?

– Man får inntrykk av at det aller viktigste er antallet hoder, og at det er viktigere enn de faktiske kostnadene for helseforvaltningen. Det er politisk bestemt at vi får dårligere budsjetter.
– Vi er ikke vant til slike prosesser i statsforvaltningen, det er også nytt for ledelsen. Vi har en god dialog selv om vi er uenig i en del ting.
– Vi fikk en del dårligere budsjetter i forbindelse med at Direktoratet for e-helse ble opprettet, og så er det ABE-reformen. I tillegg til ekstra kutt i statsbudsjettet, har det kommet en del ekstra kostnader i forbindelse med funksjoner som er overført til Norsk helsenett, sier Bø.

For tidlig
Hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Helsedirektoratet, Jan Sigurd Røtnes, mener imidlertid det er for tidlig å konkludere om at dette handler om symbolpolitikk mer enn en faktisk effektivisering:

– Det er slik at direktoratet skal nedbemanne, og det skal nedbemanne mer enn det man normalt kunne ha gjort bare ved å ha en stram ansettelsespolitikk. I fjor hadde vi en nedbemanning på rundt 50 årsverk, og da kom man i mål ved å ha en stram tilsetting og å være nøye på hvilke engasjementer som ble forlenget.
– Det er en situasjon som tar betydelig mindre ressurser. Fordi man nå skal gå ut over det man normalt får til, så tar dette veldig mye oppmerksomhet i seg selv. Prosesser som ikke naturlig kan «tunes», tar mye lederoppmerksomhet og mye oppmerksomhet i organisasjonen.
– Vi har en veldig tett dialog med ledelsen, som har en utfordring ved å ta ned flere årsverk enn det som kan håndteres ved normale prosesser. Så langt er det vanskelig å trekke konklusjoner fordi vi ikke har kommet så langt i prosessen.
– Men jeg deler ikke et syn om at dette bare er symbolpolitikk, fordi det er for tidlig å konkludere med det, sier Jan Sigurd Røtnes. 

Akademikerne er den største arbeidstakerorganisasjonen i Helsedirektoratet, etterfulgt av Norsk tjenestemannslag (NTL) og deretter Unio.