Nå får medisinstudentene for første gang en nasjonal prøve

«Nasjonal delprøve i medisin» er foreløpig en pilot, der studenter som er kommet til siste halvår av medisinutdanningen skal besvare 120 flervalgsspørsmål innenfor seks medisinske fagområder.

– Hensikten med prøven er at vi ønsker en sammenligning på tvers av studiesteder i Norge, for å utvikle kvaliteten og avdekke systematiske svakheter ved studiestedene. Hvis studentene ved ett studiested får gjennomgående dårligere resultater enn et annet, er det grunn til å tro at det er mer betinget av systemet enn av de enkelte studentene, sier Jan Frich, professor ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for «Nasjonal delprøve i medisin»:

– Den andre hensikten er å gi en tilbakemelding til studentene, som får muligheten til å se hvor de står sammenlignet med gjennomsnittet på sitt studiested og landsgjennomsnittet.

Utelukker ikke eksamen
Prøven får imidlertid ikke status som eksamen. Det betyr blant annet at resultatene ikke havner på vitnemålet. Derimot får studentene en anonymisert rapport, basert på kandidatnummer, der de kan sammenligne sin egen prestasjon med gjennomsnittet på studiestedet og på landsbasis innenfor hvert av fagområdene som inngår i prøven. Samtidig utelukker ikke Frich at den nasjonale prøven er en forløper til en nasjonal eksamen.

– Det kan tenkes at man på sikt kommer dit, hvis den nasjonale delprøven blir såpass god at studiestedene vil erstatte deler av sine egne eksamener med denne prøven. Det er veldig tidkrevende å lage gode eksamener, og hvis man slår kreftene sammen, kan man lage prøver som både er bedre og som er like på tvers av studiestedene, sier Frich.

Tester kjernepensumet
I forkant av arbeidet med den nasjonale prøven ble det advart om at en felles test kunne viske ut forskjeller mellom studiestedene og utfordre den akademiske friheten lokalt.

– Hvordan har dere tatt hensyn til dette?

– Det har vi hatt et veldig bevisst forhold til. Vi ønsker å ha litt forskjellige medisinutdanninger i Norge. Det er et stort land, og det er naturlig at ulike studiesteder vektlegger litt forskjellige ting. I Oslo legger man kanskje litt større vekt på migrasjonshelse, mens i Nord-Norge vektlegger man arktiske forhold litt mer, for å nevne noen eksempler. Det er ønskelig at ikke alle studiestedene skal være identiske, men det står ikke i motsetning til å si at 90 til 95 prosent av kjernepensumet skal være likt. Den nasjonale prøven skal teste det felles kjernepensumet, så må det være de lokale prøvene som ivaretar de lokale forholdene, sier Frich.

Fagfellevurderte spørsmål
Han forteller at spørsmålene i prøven er blitt vurdert av fagkomiteer med representanter fra hvert av studiestedene, som har tatt stilling om prøven reflekterer kjernepensumet som alle studentene skal ha lært. I tillegg har de vært gjennom ekstern fagfellevurdering.

I den første prøven skal studentene testes i kardiologi, thoraxkirurgi, gastrologi, gastrokirurgi, urologi og nefrologi. Utvidelser av fagområdene som skal inngå i prøven, er ett av temaene som skal diskuteres i kjølvannet av piloten. Det gjelder også spørsmålet om hvilken status prøven skal ha.

Frich forteller at de medisinske fakultetene har vært opptatt av å beholde kontrollen over prøven, og være i forkant av et eventuelt pålegg fra myndighetene om å innføre nasjonale prøver.

Etterlyser læringsmål
Eivind Valestrand, leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf), berømmer fakultetene for å ha lyttet til studentene under utformingen av prøven.

– Vi har fått gehør for våre krav nå i første omgang. Det handler først og fremst om at prøven skal gi noe tilbake til studentene, og at vi får gode tilbakemeldinger på våre prestasjoner og kunnskapsnivå, sier Valestrand til Dagens Medisin.

Samtidig etterlyser han nasjonale læringsmål, som angir hva alle medisinstudenter i Norge skal kunne. Han mener dette er en forutsetning som burde ha vært på plass før man innførte en prøve.

Ønsker ikke karakterer
– Det er foreløpig litt uklart hvordan denne prøven skal brukes til kvalitetsforbedring. Det vi frykter er at det blir en eksamen, og at karakteren brukes av arbeidsgivere til å vurdere jobbsøkere, noe vi ikke ønsker. Jeg synes ledelsen ved fakultetene skal være ærlige om sin langsiktige intensjon med prøven. Det er ikke sikkert at vi er enig i den, sier Valestrand.

– Hvilke hensyn blir viktigst for dere når den første prøven skal evalueres?

– Vi mener man må være veldig oppmerksom på om dette blir en ekstra byrde og stressfaktor for avgangsstudentene, som allerede har en krevende studiehverdag. Vi mener også at studentene må kunne føle seg trygge på at de får en god tilbakemelding.