15 prosent handler om menneskekroppen

– Vi gjorde en gjennomgang av utdanningen ved 23 skoler, og fant at bare 15 prosent av studiepoengene ved sykepleieutdanningen handler om den friske og den syke menneskekroppen. Det er skremmende lite, sier lege og sensor i nasjonal eksamen for sykepleie, Nils Christian Tvedt Karlsen. 

Tvedt Karlsen, som også er daglig leder for nettstedet SykepleiePluss, et e-læringsverktøy med videoforelesninger for sykepleierstudenter, mener pasientsikkerheten står i fare når studentene må forhaste seg gjennom første semester med de store basalfagene.

– Ved enkelte skoler underviser de i anatomi og fysiologi i åtte uker. Til sammenligning får medisinstudentene et helt semester på å tilegne seg tilnærmet samme faglig innhold og nivå, påpeker han.

Forhåndskunnskapen
Første semester er overstått for de over 4000 studentene som startet på sykepleierutdannelsen i fjor høst. Det er også nasjonal deleksamen i fysiologi, anatomi og biokjemi. Nasjonal deleksamen for sykepleierstudenter vil si at alle som går første året får den samme prøven på slutten av semesteret.

Hensikten med de nasjonale deleksamenene er blant annet å få nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå, uavhengig av hvilken skole de går på. Årets resultater viser imidlertid at 22 prosent av studentene strøyk, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har stilt seg positiv til å innføre minstekrav for å komme inn på sykepleierutdanningen. Det tror imidlertid ikke Tvedt Karlsen er veien å gå.

– Å flytte opptakskravene i en retning som gir færre kloke hoder og varme hender i fremtidens helsevesen, er ikke løsningen. Dessuten, når vi ser på opptakskravene ligger det på rundt fem i byene og fire i distriktene. Da er det ikke forhåndskunnskapen til studentene det er noe galt med, sier han.

 – Skremmende
I et klasserom på Lovisenberg Diakonale Høgskole i Oslo sitter fem sykepleiestudenter som har fått kjenne eksamenspresset på kroppen. Tina Rødfjell Jensen, Linda Mari Losen, Jeanette Hermann, Christian Ydse og Elisabeth Kristiane Holst er alle ferdige med første semester, og forteller at anatomi, fysiologi og biokjemi fikk klart hovedprioritet foran de andre fagene. De skulle gjerne hatt lenger tid til å lære stoffet.

– Man lærer seg det ikke, man pugger. Så man får ikke den dype forståelsen man gjerne skulle hatt, sier Linda Mari Losen til istemmende nikking fra de andre.

På Lovisenberg måtte man i 2016 ha 51,8 i snitt for å komme inn på ordinært vitnemål, og 44,5 for å komme inn på førstegangsvitnemålet. Likevel strøk 22 av 225 studenter ved skolen på den nasjonale deleksamen. De fem studentene som møter Dagens Medisin besto eksamen, med god hjelp fra SykepleiePluss. De er helt enige med Tvedt Karlsen i at karakterkrav til utdanningen ikke er det som skal til for å få ned strykprosenten.

– Jeg syns det er skremmende at det er mer fokus på å øke karaktersnittet, enn å endre undervisningsopplegget. Dette gjør det enda vanskeligere for de som faktisk har et genuint ønske om å hjelpe og behandle mennesker. At strykprosenten er høy, henger ikke nødvendigvis sammen med studentenes evner, sier Elisabeth Kristiane Holst.

– Vi som faktisk vet hvor skoen trykker ikke blir lyttet til i dette tilfellet. Vi ønsker jo faktisk å lære stoffet, og å sitte igjen med en dyp forståelse. I tillegg er det jo også forventet at sykepleiere skal ha en dypere og bredere forståelse om kroppen enn for eksempel hjelpepleiere. Slik som det er nå, har vi ikke mulighet til å få den dype forståelsen vi ønsker, sier Linda Mari Losen.

Vil erstatte rammeplanene
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, sier til Dagens Medisin det er viktig at utdanningsinstitusjonene ser til at det blir en riktig balanse mellom de ulike emnene når de utarbeider studieplanene for sykepleierutdanningen.

– Like viktig er det at kompetansen hos de som underviser er på riktig nivå. Både når det gjelder fagkunnskap og pedagogisk kompetanse, sier han.

Kunnskapsdepartementet vil også erstatte de nåværende rammeplanene med en felles forskrift for alle helse- og sosialfaglige grunnutdannelser på universitets- og høgskolenivå. Forskriften er sendt ut på høring, med frist 21. april.

– Med det nye styringssystemet fjernes dagens rammeplaner for de åtte helse- og sosialfagutdanningene, og erstattes av en overordnet felles rammeplan for alle de 19 helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. Hensikten er at utdanningene selv, tjenestene og sektormyndighetene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene, sier Haugstad.

Forhaster seg
Lege Nils Christian Tvedt Karlsen mener mange som ser sykepleieutdanningen utenfra, undrer seg over hva sykepleiestudentene lærer resten av studietiden når de åpenbart forhaster seg gjennom kunnskap om menneskekroppen.

– Det er bra at studiet har fokus på etisk refleksjon, men satt på spissen så skal studentene ha etiske refleksjonsgrupper i hvordan det føles å ha terminal kols, og så vet de knapt hvordan luftveiene er bygd opp eler fungerer, sier han og fortsetter:

– Jeg tror Florence Nightingale ville vridd seg i grava om hun visste hvor mye tid studentene bruker på å lære om henne. 

NSF Student: Ser at det prioriteres ulikt ved skolene

– Vi ønsker at studentene skal være best mulig rustet både til praksis og arbeidsliv. En sykepleier skal være en sykepleier uansett hvor i landet man er utdannet, sier leder av Norsk Sykepleierforbund Student, Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen.

Hun vedgår at de ulike skolene prioriterer fagene ulikt, og at rammeplanen for sykepleierutdanningen er utdatert.

Ulike læringsformer
– Nå ser det ut til at myndighetene har anerkjent dette problemet, og forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger har nå kommet. NSF Student vil være med og utarbeide et nytt styringsverktøy for sykepleierutdanning. For eksempel kan varierte læringsformersom caseoppgaver og liknende bidra til at studentene i større grad når tilfredsstillende kunnskapsnivå, sier Villemo Tallaksen Svendsen, og legger til at det er institusjonenes ansvar å ta i bruk ulike type læringsformer.

Ønsker karakterkrav
– NSF Student har tidligere vært positive til å ha opptakskrav til enkelte fag på å komme inn på sykepleien, men ved de fleste skoler er snittet over 4. Er ikke det et høyt nok snitt?

– Forskning viser at høyere inntakssnitt gir høyere fullføringsgrad og høyere utgangssnitt, altså er det en relasjon mellom startkompetanse og sluttkompetanse. Vi ønsker opptakskrav 3 i matte, norsk og engelsk, og ikke en gjennomsnitt av alle karakterer. Kravet til karakter baserer seg på å kunne grunnleggende ferdigheter som er viktige når du skal være sykepleier.