Slik reduserte de medisinbruken på sykehjemmet

OSLO/BEKKELAGSHJEMMET: Ved Bekkelagshjemmet, Kirkens Bymisjon, opplevde sykehjemslege Pernille Brusgaard at pasientene kom inn med mange medisiner på listen.
Nå har Bruusgaard gjort en tverrsnittsundersøkelse og talt opp hvor mange medisiner hver pasient står på fast, og dermed regnet ut gjennomsnittet.

– Jeg har foretatt en opptelling som følger nasjonale standarder over hva som skal telle og ikke, forteller Bruusgaard.

Opptellingen hennes viser at hver pasient står på 2,8 medisiner i snitt. Man anslår at landsgjennomsnittet ligger på rundt 7 til 7.5.

Lange lister
– Disse pasientene har ofte vært mye rundt i systemet, hos fastlegen, på legevakt, ulike spesialister, innleggelser og korttidsopphold, og det har vært mange leger inne i bildet – og medisinlistene er blitt lange, forteller hun.

– Viktig samtale
– Foruten at vi gjør en standard innkomst med samtale og normal klinisk undersøkelse av pasienten, så er det viktigste tiltaket at vi innkaller pårørende til samtale. Vi spør alltid beboerne om dette er greit. Det er veldig sjelden at noen sier nei. Denne samtalen opplever jeg som svært viktig når det kommer til medisinering. Den gir et inntrykk av i hvilken grad de pårørende er opptatt av medisiner og behandling: Mange har tatt stort ansvar for dette, for eksempel ektefeller som har fulgt opp tett, til andre igjen som sier de ikke aner hvor mange medisiner vedkommende står på. De fleste setter pris på at listen blir ryddet opp i.

– På denne måten opplever vi at vi får de pårørende med på lag; Pasientene er ofte så svekket at de over tid vil bli sykere uansett hva vi gjør – og det er alltid en risiko for at noe skjer uavhengig om vi rører medisinene eller ikke, så derfor er en åpen dialog viktig.

– I en slik samtale vil jeg også få nyttig informasjon om ulike medisiner som er prøvd før, ettersom vi ikke alltid har full sykehistorie. Dette tar en del tid, men jeg mener det er helt essensielt. Slik blir de pårørende ressurspersoner - og de blir informert. Vi ser at pasientene får det bedre – og fokus flyttes fra piller og medisiner til pasientene og deres behov.

Får mer tid
– Først og fremst skjer det ingenting med pasientene, men noen får det bedre - de spiser og sover bedre og de er mer våkne. Personalet får mer tid til å være sammen med pasientene og fokusere på at måltidene blir hyggelige; De får altså fokusere på andre ting enn å fomle med tabletter: Det tar utrolig mye tid å sortere og fordele medikamenter.

– Videre bestiller vi nå medisiner halvparten så ofte som før, og vi bruker mindre tid på å dosere og å gi tabletter. Hvis pasientene slipper å svelge åtte kapsler før de starter frokosten får de bedre appetitt, sier Bruusgard,

 Andre løsninger enn medisiner
Hun mener  personalet nå er blitt mer drillet i å finne andre løsninger enn medisiner.
–  De tenker kanskje mer på hva det er som gjør at en pasient er urolig eller sover dårlig, før de løper til medisinskapet. Jeg merker også på legevisitten at det er blitt færre forespørsler om medisiner som løsning på ethvert problem.

 – Tanken er at det er så mye vi kan gjøre for pasientene før vi dytter i dem piller. For eksempel så gis det en haug med vitamintilskudd, som kommer i kapsler som er vanskelig å svelge. Det er bedre å tilby god mat, og ro rundt måltidene i stedet for å gi disse svære kapslene – som vi ikke kan se har effekt.

– Overmedisineres
– Jeg mener vi nå har nok bevis for at titusener av sykehjemspasienter overmedisineres hver eneste dag. Det er alvorlig. De får mange medisiner de ikke har glede av, og som kan gi skadelige bivirkninger. Nå må leger i denne bransjen starte med å tørre å fjerne medisiner. Mange vet ikke helt hvordan det skal gjøres, og det forstår jeg for det finnes ikke skikkelig retningslinjer slik at man må prøve seg frem. Men når man først gjør det, trapper langsomt ned og følger tett opp, er det slående resultater, sier Bruusgaard. 

«Katastrofe»

Stephan Ore, sykehjemslege på Oppsalhjemmet Norlandia i Oslo, har lenge engasjert seg i medisinbruk hos eldre. Han sier det er viktig med fokus på dette:

– Det er en katastrofe at vi fortsetter å bruke legemidler på gamle som vi bruker på de yngre voksne. Her er det et viktig arbeid som er gjort. At Bruusgaard er så tydelig og klar gjør det lettere for kolleger som er mer usikre, slik at de ser hvor viktig det er å tenke nytt og annerledes. Vi er så foret opp på retningslinjer som sier noe om å starte på medisiner, men som ikke gir oss beslutningsstøtte før å avslutte medisiner før det går gæærnt.

– Individuell behandling er målet

 Bettina Husebø, som er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen sier adekvat og individuell behandling bør være målet.

 – Å snakke med de pårørende er bra og informativt. Samtidig blir det vanskelig når de oppfatter at de har ansvar for det som gjøres. For eksempel det kan ikke utelukkes at medikamentreduksjon har negative effekter; det kan da lett føre til dårlig samvittighet blant de pårørende, sier Husebø.

 –  Forskning viser at reduksjon av visse medikamenter, som for eksempel antipsykotika, kan ha negative bivirkninger og at intens innsats av andre alternative tiltak som individuelle aktiviteter, sosiale tiltak, og personsentrert omsorg, er nødvendig for å veie opp behandlingseffekten; Heg mener at dette bør være implementert før man gjennomføre dette.

– Det er en forutsetning å teste før og etter man har gjennomført endringer i medisinlisten. Det generelle målet bør ikke være antallet på medikamentlisten – men adekvat og individuell behandling, sier Husebø.