Lymfom-overlevere har økt risiko for hjerteskade

Mange lymfom-overlevere får hjerteskader som seneffekt av behandlingen. Det viser lege Klaus Murbræch ved kardiologisk avdeling på OUS Rikshospitalet i sitt doktorarbeid.

Høydose stråling mot hjertet og høyere doser antracykliner – cellegift som kan skade hjertet – er forbundet med redusert hjertefunksjon blant lymfomoverlevere etter tidligere høydosebehandling og autolog benmargstransplantasjon.

Sjelden alvorlig sykdom
Drøyt én av ti som var behandlet for lymfom hadde tegn på hjertesvikt. Én av fem hadde klaffesykdom – og de som bare hadde vært behandlet med cellegift uten samtidig stråling mot hjertet hadde også økt forekomst av klaffesykdom.

Konklusjonen fra studien er at subkliniske hjerteskader etter behandling for lymfom er relativt vanlig, mens det sjeldnere ses alvorlig, symptomgivende hjertesykdom.

– For utvalgte subgrupper med særlig økt risiko, bør man overveie rutinemessig oppfølging for utvikling av hjerteskader. Det finnes ingen oppskrift på hvordan dette skal gjøres, og det gjenstår nok en del før vi har det. Min forskning er ikke noe bevis på at vi må gjøre rutinemessig oppfølging, men at vi bør vurdere det, sier Klaus Murbræch til Dagens Medisin.

Han legger til stråledosene som gis i dag ikke er så høye som før.

– I mitt arbeid gis ikke lenger den strålebehandlingen med høyeste dose, såkalt kappefelt. Det sluttet man med i 1997. De som fikk de høyeste stråledosene er klart overrepresentert og har stor risiko for hjerterelaterte problemer senere i livet, understreker Murbræch.

Lavere doser
– Når det gjelder cellegift, har legene med årene blitt mer forsiktig med dosene og gir i større grad doser man antar er trygge. Risikoen for å få hjertesvikt vil nok alltid være til stede, og i min studie identifiserte vi hjertesvikt hos 11 prosent, men i all hovedsak av mild grad.

– Hva tenker du er viktige implikasjoner av forskningen din?

– Det viktigste er at kunnskapen om dette blir større, både hos pasienter og helsearbeidere generelt – at man vet at disse pasientene er utsatt for å få hjerteproblemer senere i livet. Jeg tror det er mange som ikke kjenner godt nok til det. Hjerterelaterte seneffekter etter kreftbehandling for lymfom er et reelt problem, og hvis vi kan få økt oppmerksomheten og kunnskapen om dette hos pasienter og leger, er vi kommet et langt skritt videre, mener Murbræch.

Lav terskel for å henvise
Nylig kom Helsedirektoratet for første gang med faglige råd for seneffekter etter kreftbehandling.

Les saken: Gir helsepersonell råd om seneffekter etter kreft

Det vises til at kreftoverlevere som har gjennomgått potensielt kardiotoksisk behandling bør informeres om økt risiko for kardiovaskulær sykdom, og at det ved mistanke om hjerte- og karsykdom bør være lav terskel for henvisning til kardiolog.

Det gis ingen spesifikke råd knyttet til lymfomoverlevere.

OUS-overlege og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Cecilie E. Kiserud, har ledet arbeidsgruppen. Hun påpeker at rådene er generelle.

– Det stemmer at det ikke står noe spesifikt om dette fordi det vi har laget er råd for generelle seneffekter og ikke spesifikt for hver enkelt diagnosegruppe. Noen grupper av kreftoverlevere vil ha en høyere risiko, andre en lavere. De faglige rådene vil være et utgangspunkt for mer spesielle råd innenfor hver diagnose. Arbeidsgruppen har ikke kunnet håndtere råd for hver enkelt diagnosegruppe, sier Kiserud til Dagens Medisin.

Debatt om oppfølging
– Bør fastlegene vær spesielt oppmerksomme på pasienter som er behandlet for lymfom?

– Det kommer an på hvilken behandling de har fått. Strålebehandling som involverer hjertet og enkelte cellegifter kan være skadelig for hjertet. Anbefalingen i Norge i dag er at fastlegene skal henvise pasienter med symptomer eller mistanke om hjerte- og karsykdom etter potensielt hjerteskadelig kreftbehandling til kardiolog. Det er nå en pågående debatt om enkelte grupper av kreftoverlevere bør få regelmessig oppfølging hos kardiolog. Dette jobber vi med nå i samarbeid med det kardiologiske miljøet, svarer Kiserud.