Kreftleger ut mot Høies industrirefs

I to debattinnlegg i siste utgave av Dagens Medisin, tar overlegene Jan Oldenburg ved Akershus universitetssykehus og Christian Kersten ved Sørlandet sykehus et oppgjør med Bent Høies industrikritikk.

«Unge og håpefulle studenter står foran valget om å dedikere sitt yrkesliv for å løse kreftgåten eller for eksempel å utvikle ringetoner. Jeg er redd for at helseministerens utspill kan drive noen flere til sistnevnte yrkesvalg», skriver kreftlege Jan Oldenburg.

Les innleggene:
Industrien er ikke uetisk kjeltringvirksomhet
Du er ingen kjeltring, men du må ta samfunnsansvar, Høie!

Synes prisnivået er greit
Han viser til debatten om prising av legemidler, der Bent Høie i romjulen uttalte til Dagens Næringsliv at «industrien ikke kan forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet». Overfor Dagens Medisin har Høie fastholdt at industrien må tåle kritikken av fortjenestenivå, samtidig som han understreker at det var Karita Bekkemellem som brakte «kjeltringbegrepet» inn i diskusjonen.

Jan Oldenburg synes det er helt greit at medikamentene er kostbare.

«De som har tatt risikoen med å utvikle noe så sofistikert som en effektiv kreftmedisin, skal få tjene penger på det. Jeg ser intet bærekraftig alternativ», skriver Olderburg i sin kronikk.

«De som oppfatter meg som ukritisk og industrifrelst, skal vite at jeg har lest, forstått og akseptert budskapet til Ben Goldacres «Bad Pharma», legger han til.

Høie: Oldenburg bommer totalt
– Jeg mener Oldenberg sitt innlegg bommer totalt. Han fremstiller legemiddelindustrien nærmest som en industri som har dårlige vilkår og ikke tjener penger. Det er feil, sier Bent Høie når han blir bedt om å kommentere kronikken.

– Det er en etisk grense for hvor høy fortjente industrien kan ha, og vi har sett flere eksempler den industrien har forventninger til inntjening som er uetiske. Det betyr ikke at det er uetisk å tjene penger på å utvikle legemidler, tvert imot. Jeg håper vi får flere enkeltpersoner som tjener seg veldig rike på nye legemidler fordi vi har behov for kompetent kapital for å bygge industri på dette området. Derfor er jeg veldig glad for det vi har opplevd i Skien, sier Høie og viser til at et japansk firma har betalt 800 millioner kroner for lisensavtalen til legemiddelet utviklet av Anita Kåss, lege og forsker ved Betanien Hospital. Avtalen kan bety milliardinntekter i fremtiden.

– For at flinke unge mennesker skal ønske seg til industrien, er vi avhengig av at industrien tar samfunnsansvar ved å ta priser som lar seg forsvare etisk, men vi ser gang på gang at de ikke tar slikt ansvar. Jeg minner om industriens betydelige omdømmetapet i forbindelse med utvikling av hiv-medisin og tilgang på den i fattige land. Hvis de fortsetter slik er det nettopp industrien som bidrar til at unge, flinke mennesker ikke ønsker å jobbe der når bransjen fremstår som grådig, og ikke etisk, påpeker Høie.

– Feil å anklage industrien
Christian Kersten, overlege ved Senter fro kreftbehandling ved Sørlandet sykehus, mener det blir feil å anklage industrien. Han påpeker at det offentlige i den vestlige verden så langt ikke har utviklet et eneste legemiddel frem til godkjenning.

«Offentlig ansatte leger bidrar i svært beskjeden grad til å utvikle flere nye medikamenter. Vi gjør det som regel i samarbeid med industrien, som vår helseminister sammenlignet med kjeltringvirksomhet», skriver Kersten, som ønsker seg flere medikamenter – raskt.

Kersten presenterer forslag for «hvordan du kan ta samfunnsansvar istedenfor å peke på kjeltringene, kjære Bent Høie».

Avviser statlige midler på utvikling av kreftmedisiner
Han foreslår at skatteinntekter fra private legemiddelkjøp i dag settes av til et forskingsfond for uavhengig legemiddelforskning, slik at det offentlige kan ta en større rolle. Han varsler konkret tre prosjekter som han ønsker å diskutere med ministeren.

– Tar du dette samfunnsansvaret, Høie?

– Det gjør vi. Norge er en aktiv initiativtaker av et internasjonalt fond for finansiering og utvikling av vaksiner på områder der markedet svikter, som sykdommer som rammer i fattige land. Men på kreftområdet er det ikke markedssvikt, tvert imot er det en stor mengde nye kreftlegemidler på vei nettopp fordi det er så lønnsomt. Det er ikke behov for å bruke offentlige midler for å supplere markedet på kreftområdet, der markedet fungerer utmerket, sier Høie.